samedi 13 octobre 2007

Rugby – en interessekonflikt

Så var det, som hver lørdagskveld, tid for rugby igjen. Vi begynner nå å etablere en rutine – Christelle og Fabrice går ut og ser matchen, jeg og marie blir hjemme hos oss og ser matchen. Noe som for så vidt er helt greit. Marie og jeg liker jo rugby, men vi er såpass ignorante i forhold til reglene at det ville være ganske anstrengende, om ikke rent ut frustrerende, for en som har vokst opp med, og brenner for rugby, å se en kamp med oss.
Vanligvis er det ikke noe problem for meg å velge sider, Frankrike trumfer alt. Jeg har kommet til å kjenne spilllerne, vet taktikker, formasjoner (ok, da, ikke helt. Men jeg kan se når de løper i en rett linje på banen.) vet hvem trenerne er, kan se når en spiller har klippet seg, kort sagt; mitt lag. Men i dag: INTERESSEKONFLIKT.
Hvordan det? Kan man så spørre seg selv. La meg presentere forrige lørdags samtale:
Fabrice: Ja, så går ut fra du skal se matchen neste lørdag og, hannah?
Meg: Hum? Ja, regner vel med det.
F: Ja, hvem skal du heie på da?
(her følger et kort (langt) forsøk på å forklare ordet, på fransk, fordi Fabrice ikke kunne det engelske og jeg kunne ikke det franske ordet for å heie på. Vi skjønte det til slutt. Sign language, our friend in need)
M: Oh, øh, huh, altså, vel, hmm..... hvem spiller egentlig?
F: Frankrike vs England!!
M: .....
F: så, hvem skal du heie på?
M: "øhhh. Hm. Tror kanskje, øh. Frankrike? Siden jeg på en måte har heiet på dem hele tiden?" When in Rome do as the Romans, du vet? Og jeg bor jo strengt tatt her, og i følge Jonas Gahr Støre så får jo alle som bor i Frankrike Frankrike som sitt andre hjemland, og siden Norge ikke akkurat er en sterk kraft å satse på innenfor rugby (men hvem vet, vi klinte jo til i curling, og det kan ikke være mer enn 500 mennesker i Norge som spiller curling, og vi vant over Canada hvor den nasjonale curling-foreningen har 40 millioner medlemmer. Men mer om det (eller ikke) en annen gang. Rugby nå.) så burde jo Frankrike være et naturlig valg. Men så har vi jo det faktum at jeg faktisk er ganske britisk og. Spesielt nå for tiden, når jeg ofte går som Mlle Hannah Gillow, og relativt ofte må forklare: Ja, jeg er FØDT i Norge, og ja, jeg BOR for tiden offisielt i Norge, og JA, faren min ER norsk, men jeg ER engelsk altså. Passet mitt ER ekte altså.
SÅ: Hva skulle jeg velge?
Jeg hadde jo egentlig valgt France - home of baguetter, alpeluer, quasimodo, mona lisa og Amelie fra Montmatre. Men da jeg begynte å se kampen, og så Johnny Wilkinsons touchdown 2 min inn i kampen, så ble jeg ganske så stolt, og det skal man jo ikke bli når det motstridende laget får poeng? Og hvem er jeg til å holde med Frankrike når det så OBVIOUSLY ville smertet en av mitt eget kongehus, Prince Harry no less, som SELVSAGT var på kampen?
Ja, lesere. I kveld har Hjertet og Patriotismen (den medfødte) seiret over alle beinharde krav til meg selv om å bli EN EKTE FRANSK-KVINNE. I kveld følte jeg meg like britisk som Ginger-Spice da hun ikledde seg Union Jack og lårlengde lakkstøvletter, like britisk som Guy Fawkes, Margaret Tatcher, Hugh Grant, Nigella og Elton John til sammen, like britisk som BBC og te med melk, Cadburys og kidney pie, keira og cricket, og Ja, kjære lesere. Da Fabrice og Christelle kom hjem, tok jeg en seiersdans. Og sa ”Jaja, ikke så trist, Fabrice. Frankrike KAN jo fortsatt ta tredjeplassen, vet du.
Hvis Chabal klarer å slutte å gråte.”

10 commentaires:

Andrea a dit…

herlig! her blir det rugbycraze neste lørdag. ikke at jeg er med på det, men...jeg har fått med meg rugbyen jeg også. var faktisk på en fotoutstilling om rugby i forrige uke. så det. er sånn vi kunststudenter involverer oss i sporten.

auntie k a dit…

Jeg må gi rugby en sjanse til - skjønt jeg tror fremdeles det er morsommere å oppleve den annenhånds - via deg! Kommentarene dine er ubetalelige!

Hannah a dit…

andrea: haha ja, for å gjenta det som ser ut til å bli mitt mantra ang deg: artsy-fartsy. jeg sier, kom deg ut neste lørdag! England mot Sør-Afrika! Its gonna be crazyy! jeg lover deg. det er kjempegøy!
og auntie kristin: Takk så meget! veldig kjekt at du setter pris på bloggen min! og akkurat ang gårsdagens kamp, så var det like greit at du ikke så. for etter den første touchdownen(som gir 5 poeng) var det en TREIG kamp. Og det var bare 20 poeng tilsammen ved kampslutt, det har til tider vært oppe i 150 poeng. så...

auntie k a dit…

Rugby har fått en sjanse til, og så vidt jeg kunne se, gikk spillet ut på å se hvor mange voksne mannfolk man kunne stable oppå hverandre, mens noen få andre løp rundt med ballen et annet sted på gressmattet: De får spillerne som er igjen tenker noe sånt: "Lurer på hva jeg skal velge, å slenge seg opp på den haugen av menn ser morsomt ut, men siden det er et ballspill, kanskje jeg skal prøve å gjøre noe med ballen?"
Dette skjønte jeg omtrent like lite av som brettspillet "Risk" da BM skulle forklare det for meg! klem fra en foreløpig ufrelst auntie Kristin xxx PS: Hva får de poeng for: Hvor høy stabel av menn de har klart å lage?

Merethe a dit…
Ce commentaire a été supprimé par l'auteur.
Anonyme a dit…

dette er høyst betenkelig og vi må sterkt revurdere hele parisoppholdet. i vår familie er vi ikke interessert i sport, og vi har heller ikke sans for dem som er det. papa

Anonyme a dit…

Her skrev jeg en lang, og fryktelig morsom, kommentar, som på grunn av Jensens mer eller mindre upålitelige internett-tilkobling, ble slettet. Håper på at han ikke svikter meg en gang til. Hannah! Du er helt gal! I dag driver jeg med det enhver st.paul nerd burde, nemlig se fire episoder av Bleak House, still counting. Jeg mener, vår gode venn D.I Lynley, som forøvrig er tatt av skjermen, som Skimpole, den godeste Sculler (eller hennes bedre halvdel, den av X-Files paret som var dame) som Lady Dedlock, og den originale Georgiana som maid. Det er ubetalelig!

Men spørsmål, er rugby den sporten som kunne vært amerikansk fotball, bare uten regler, eller er det type, australsk fotball? Så mange sporter som er et resultat av menns undertrykte behov til å ta på hverandre, så vanskelig å orientere seg mellom de forskjellige.

Sigrid, som egentlig ikke burde skrive her, da hun ikke er medlem av verken Gillow-klanen, eller Kloster-slekten.

Merethe a dit…

Til Sigrid:
Jeg vet ikke om det er misbruk av Hannahs blogg å spørre om dette, og ikke kjenner jeg deg heller, så du synes kanskje jeg er litt freidig. Men jeg må altså spørre deg: Finnes Bleak House filmen du beskriver på DVD og kan du gi meg nok detaljer til at jeg kan skaffe meg den rette? Fikk veldig lyst å se den ut fra din beskrivelse.
hilsen Merethe (Hannahs mammas storesøster)

Anonyme a dit…

Bleak House er veldig mulig å anskaffe seg. For hundre kroner på platekompaniet er den din. Skulle tro det var den eneste Bleak House innspillingen de har til hundre kroner, eventuelt kan du lete etter ord som X-files og Star Wars på coveret, så er du i mål. No blir jo jeg selvfølgelig veldig flau om dette ikke er noe som faller i smak.

Hilsen Sigrid (gammel venninne av Hannah)

Forresten, Hannah, må si, jeg elsker bloggen din.

Hannah a dit…

kjære alle, jeg ler og ler og ler av kommentarene, det er verdt å skrive en blogg bare for det (ok da, jeg digger jo å skrive den uansett men anyhow). jeg ser at jeg må skrive en blogg om hva rubgby faktisk er.... jaja, hvorfor ikke.
og pappa, tro meg, jeg har stusset lenge og vel på det. jeg har kommet fram til at jeg rett og slett er ment å være en foregangsfigur i familien. evt familiens sorte får.
og sigrid: du er jo praktisk talt family uansett da. se på det slik: bleak house, p&p, spode, mr darcy, eller hva sier du?