Tidligere sa man; ”When in Rome, do as the romans.” Jeg føler, however, at dette uttrykket begynner å bli ganske så utdatert og at man nå kan innføre ett nytt et, nemlig ”When Roman, do as in Rome”.
De det er flest av på min lokale Starbucks er amerikanere og andre engelsk-talende. På hardrock cafe i Grands Boulevards (og verden over) vil man finne i hvert fall (som regel mange fler) en gruppe amerikanere.
Her i Frankrike ble det forbudt med hijab og andre religiøse symboler, noe som de fleste nordmenn reagerte med vantro på, men det Norge ikke fikk vite var at det var slutten på en lang konflikt hvor muslimene først hadde begynt å kreve at jentene fikk slippe svømmeundervisning, så at skolene skulle ha halal-mat i kantinene, så at de muslimske elevene skulle få spise på et annet tidspunkt enn de øvrige elevene, også videre. Derfor støtter de fleste franskmenn denne beslutningen.
I Norge kommenterer stadig folk på at innvandrerne tar seg til rette, de har egne butikker med egen mat, egne skoler, egne skikker, de lærer ikke språket.
Men la oss rette blikket utover fra navlen. I Sør-Spania kan man kjøpe brunost, VG og kaviar, feire 17. Mai og spise pinnekjøtt på juleaften. De som jobber i de norske butikkene snakker sjelden spansk, langt mindre de som bor der 6 måneder i året eller mer. De norske innvandrerne feirer neppe den spanske nasjonaldagen, og oftere enn ikke går barna på norsk skole.
Også tilbake til det som EGENTLIG var poenget med denne bloggen. Nemlig at jeg i dette øyeblikk sitter på en flett ny IKEA-pute, spiser kanelgrifler, har en skål med Daim på pulten og en brunost i kjøleskapet, jeg har på meg nye H&Mbukser og en H&Mtskjorte, jeg hører på Sondre Lerche, hadde kjøttboller, poteter og kokte gulrøtter til lunsj, har snakket fransk i 1 min og 43 sekunder idag og gjør generelt slett ikke ”as the Romans”, eller i dette tilfelle ”the Parisians” i det hele tatt.*
Men jeg har i hvert fall Chanel lipgloss på. Det får telle for noe.
*jeg er jo VANLIGVIS litt mer ivrig etter å tilpasse meg kulturen, da. I dag er vel heller unntaket enn regelen. Men likevel.
Inscription à :
Publier les commentaires (Atom)
4 commentaires:
For ikke å snakke om de norske utvandrerne til unaiten - der de er stolte over at n'te generasjon fremdeles snakker norsk og spiser lutefisk. Men kanskje kulturene kan kombineres - ute gjør som "in Rome", vær med å feire nasjonaldager, lære språket, tilpasse seg væremåter, og da skader det vel ingen at man av og til spiser kjøttkaker og brunost innenfor husets fire vegger, gjør det vel? Hold på kjøttkakene dine, du Hannah, hvis livet blir litt bedre av det - så lenge du ikke insisterer på at den lokale kjøpmannen skal lære norsk og ha dem i sortimentet sitt! auntie kristin xxx
100% enig med Kristin!!
Fint at bloggen din er i gang igjen, Hannah. Jeg sjekket hver dag etter at du hadde reist, men ga opp etter en stund siden det ikke kom noe. Derfor kommer kommentarene på de siste bloggene dine samtidig.
Love auntie Bunny
slutter meg til de øvrige, kjekt at du er "oppe og går igjen". Interessant med observasjoner om innvandrere fra deg, gjerne mer av det takk! Hva med sarko? Har han giftet seg, eller er det bare en bløff? Og hva med hans store kultur-revolusjon hvor han vil skape et fransk BBC, forby reklame i statlige kanaler osv, blir det debattert? Lykke til med universitetssøkingen din, håper du finner noe du kan leve med. papa
PS: Du må prøve sushi helt til du liker det, ikke gi opp!!!
veldig tidig å lese bloggen din, jeg snakket om dette med en av lærerne mine forleden. det er superarrogant da, men passer jo veldig godt inn med nordmenns tilfredshet over å være nordmenn, en slags uvitende arroganse over å være så heldige at de er nordmenn. det er jo godt å være norsk selvfølgelig, vi er heldige, ja - men det går jo an rette blikket utover mot resten av kloden iblant også. dette var vel en av grunnene til at jeg har hatt lyst å flytte utenlands leeenge. siden jeg var 16, tror jeg. var jammen på tide. og her, er jo mulig at britene har noe av det samme, men siden jeg er utlending (iallefall tildels) er det mye lettere å ha en viss distanse til det hele.
ps jeg er jo glad i dere da. selvfølgelig. jeg snakker om folket her.
Enregistrer un commentaire