Chicken of the Sea

(etter denne, fortsett å lese, jeg har postet to blogger etter hverandre. jeg skriver like flittig som noen gang, men jeg har også større problemer med internett enn noen gang. )

Ivrige lesere vil ha merket seg at jeg på matfronten har gått fra å være en kresen nordmann til en litt mindre kresen nordmann i Paris. Det vil si, min diett inkluderer nå tidligere eksluderte

Oliven
Endiver
Hvit fisk
Kokt spinat
Camembert
Brie
Andre franske oster
Foie Gras
Kanin

Jeg skal ikke påstå at det er alt dette jeg LIKER like godt, men jeg spiser det uten miner. (jeg vet at ENKELTE onde tunger vil påstå at det burde være en selvfølge for en veloppdratt ung dame, men dog. Jeg har aldri sagt at jeg ikke er kresen. Og heller aldri at jeg er veloppdratt.)

Men i dag, lesere. I dag har fremskrittet nådd eksplosive høyder. I dag har jeg spist sushi. Ja, det stemmer, rå fisk. Og tang. TANG. Alle norske baderes skrekk og gremmelse har faktisk vært inne i munnen min, og ikke bare det, jeg svelget det. Men det skal sies at det måtte skylles ned med en god del rødvin. Og soyasaus med wasabi (eller noe lignende.) For i motsetning til absolutt alle andre ting jeg har prøvd meg på å spise her (untatt kokt egg i aspik/gele med skinke rundt. Men det sier jo seg selv at det er dårlig.) var sushi IKKE noe som fristet til gjentagelse, ikke noe jeg kan klare å presse ned en annen gang engang. For til tross for at Fabrice og Christelle begge sa veldig ettertrykkelig til meg at jeg ABSOLUTT ikke måtte føle meg presset til å spise det (selv 10 min inn i måltidet, etter ett blikk på tallerkenen min, sa Christelle ”du kan bare gå inn på kjøkkenet og hente deg noe annet altså! Der er makaroni fra i går som du kan varme, og litt grateng”), og selv om jeg neppe lurte Fabrice sine foreldre ett øyeblikk, holdt jeg fortet med mine to maki/muki/mari-biter, risen min, og min ene bit med tunfisk. Jeg tenkte logisk nok at tunfisk, chicken of the sea*, måtte være mindre fiske-aktig (i matsammenheng er dette noe av et skjellsord for meg, må jeg innrømme) enn f.eks. laks og reker. Det var jo trossalt rødt. Litt sånn biff-farget. Og der hadde jeg rett. Men jeg tenkte også at en tangrull med avokado-senter måtte være bedre enn en bit med rå tunfisk, og der hadde jeg feil. For det viser seg at min aversjon mot alle spiselige ting som er født i, oppvokst i eller på noen måte tilknyttet havet, faktisk inkluderer ALLE ting, også planteliv. Tidligere har jeg vel tenkt som så at jo, ideen om å spise tang er nokså frastøtende, men det er vel bare i teorien, for det er jo ikke så mange planter/frukter/grønnsaker som man spiser i det daglige som faktisk er frastøtende. Og selv om det vokser i havet, er det jo en PLANTE. Hvor dårlig kan det være? Det viser seg jo da at denne teorien min ikke holder vann. Hvorfor? Fordi ALLE ting som vokser/lever/fødes/dør i havet har en smak, eller lukt, eller konsistens, eller kanskje bare et ukjent element (kanskje jeg er genial og har kommet på noe ingen andre noensinne har kommet på, og når jeg har gitt dette elementet et navn og dokumentert det gjennom barns antagonisme til alle ting fra havet får jeg nobelprisen eller kongens fortjenestemedalje eller kanskje en stjerne på walk of fame fordi alle kjendisene slipper å late som de liker sushi fordi jeg har dokumentert at ingen EGENTLIG liker det, man bare venner seg av med å mislike det. Men tilbake til saken) til felles som rett og slett ikke passer sarte ganer. Ergo min gane. Og jeg skal snarest mulig komme tilbake til om snegler hører inn under den kategorien også. For enhver regel har jo ett unntak som bekrefter den, og min intuisjon forteller meg at snegler sannsynligvis vil være det eneste landbaserte vesen som innehar det mystiske Elementet. Det vil vise seg når jeg har spist snegler. Men som vi alle vet, hastverk er lastverk, så jeg skal nå ta en pause fra min ville eventyrlyst i matveien og holde meg på kjente stier (fiskekaker med makaroni og tomatpuré til lunsj i morgen. Skive med brunost til frokost. Men fransk smør da. Og fransk loff. Og fransk makaroni og tomatpuré.)

*kallenavn som ble gjort kjent av vår alles kjære Jessica Simpson i en episode av første (og muligens eneste) sesong av Newlyweds, da hennes kjære Nick gjorde henne oppmerksom på spennende trivia om det hun spiste da hun satt og spiste en boks tunfisk. ”What, you’re saying that tuna isn’t actually CHICKEN? Well, what is it then? It’s FISH? Really?? Wow, I never knew!”