Sing-a-long Bar Mitsvah

Jeg har lang erfaring av vegger som er bygd for å spare penger heller enn for å være lydtette, fra øvingsrommene på langhaugen. Men øving er øving, og dersom du selv spiller sterkt nok hører du ikke den på rommet ved siden av (untatt hvis du selv spiller gitar og den på rommet ved siden av spiller tuba.) Men når Haussmann og hans kolleger fikk bygget les Chambres-de-bonnes, de små rommene øverst i hvert Immeuble Haussmanien i Paris, tenkte de ikke på at kanskje noen av tjenestepikene kunne være
komplett gale/religiøse fanatikere/sing-along-bar mitsvah fans/buddhister som må opprettholde 15 minutter med ”njaaaananganaganjangaganajgnajgaangjangjangangjanagna” i parallelle kvinter/elskere av jazzfilmer med høyt lydnivå/ha barn som gråt/spilte piano, og at andre kanskje var litterært interesserte/fanatiske eller i midt i Frankenstein, Dracula, Dr Jekyll og Mr Hyde eller tilsvarende og dermed morbide, og potensielle øksemordere dersom tilstrekkelig provosert?

Tydeligvis ikke.


Derfor er det til enhver tid spennende å leke ” hva hører jeg nå?” når jeg er på rommet mitt.

Det jeg hører nå er:

Stadig raskere messing i kvinter. Repetering av ordet njananga
En som synger på yiddish, klagende, småsurt. CD-akkompagnement i bakgrunnen.
En fransk komiker.
Mozart pianokonsert.
Edith Piaf
Fnising
Noen som vasker opp
Actionfilm på fransk
Kinesisk/japansk/thailandsk/koreansk diskutering. Relativt aggressivt. (eller et språk som høres aggressivt ut. For alt jeg vet kan det være kjærlighetserklæringer.)
Støvsuging

Det jeg ikke hører er:

Stillhet.
Passende bakgrunnstøy til Mary Shelley (som forøvrig har LITT av en sordid background. Anbefaler å lese en minibiografi. Utroskap, elopement med gifte menn, stjeling av barn og veldig moderne sammensatt familie med hans og hennes og deres barn, fetre, kusiner, elskere og kolleger) sin Frankenstein.

Det naboene snart burde få høre er:

Verdis Requiem.
Kun satsene som går i moll. Høyt. Ikke at jeg tror på noe slags øye for øye, tann for tann, klassisk musikk for yiddish sing-along, altså. Men skal jeg komme gjennom det jeg har lånt fra biblioteket før det skal inn igjen, så må noe gjøres. heldigvis for naboene er jeg en nestekjærlig, nabovennlig og omtenksom pike, for ikke å snakke om en pike som ikke liker å bli snakket til på metroen og derfor har øretelefoner til mac-en/iPoden som fjerner all utenforstående støy. Takk gud for Sony.