Royal Holloway.

I denne bloggen er jeg ikke helt mitt vanlige, Reflekterte Jeg, jeg har for anledning framkalt mitt alter ego det Beskrivende Jeg, og skal beskrive Royal Holloway (RHUL) og mitt inntrykk av dette universitetet som, til dags dato, er det eneste jeg har kommet inn på (selv om jeg fikk en oppløftende mail fra Aberdeen på fredag for å si at jeg er blitt granted home fees. Noe som gir meg håp for å få det fra rhul også.)
Resten av Londonhelgen kommer i neste (teknisk sett forrige) blogg. Så kan man velge hva man vil lese.

Lørdag var det altså Open Day, og jeg tok Eurostar til London fredag kveld, for å få ett inntrykk av dette universitetet. (Som jeg allerede er veldig positiv til, i og med at de er smarte nok til å ville ha meg som student. Da må det jo være bra.) Lørdag morgen stod vi opp bright and early, spiste en rask toast på andrea sitt student accomodation-kjøkken (men bedre enn ikke noe kjøkken, som her i Paris!) og tok toget til Egham, 40 minutter, 4 pund hver vei pr pers. Der var vi på welcome talk, som ikke sa så veldig mye jeg ikke hadde lest et sted før, men det var likevel endel ting jeg lærte, for eksempel at de har veldig mange societies, (drama, debate, james bond appreciation, chess, you name it.), og det er mulig å bo bra (helt nytt, ensuite bad, stort og romslig kjøkken som man deler med 8 stk, dobbelseng) dersom man er villig til å betale (130 pund i uken). Det var andre ting, men de er ikke så interessante. Deretter var vi på English Department Talk, noe som for meg var det jeg gledet meg mest til. Det var veldig veldig interessant, og skuffet ikke!

Jeg lærte bl.a. at man kan spesialisere seg om man vil, utenom de obligatoriske modulene (Shakespeare, introducing the novel, introduction to Medieval Litterature etc). Man er ikke nødt å velge f.eks. en modul renessanse, en modul romantikk, en modul 1900tallet, en modul amerikansk litt. Man kan, om man så ønsker, ende opp etter endt bachelor som spesialist på middelalderlitteratur eller feminisme og kjønnsroller i litteraturen, eller hva som helst. Undervisningsopplegget virker også veldig bra, en god blanding av forelesninger og seminarer, essays og andre innleveringer. I siste året kan man velge mellom Special Author Project eller en Dissertation.

Vi fikk også en mini-forelesning, en kortversjon av den Dr Ruth Kennedy (middelalderspesialist) skal ha for sine førsteårselever på tirsdag. Det var utrolig interessant, og hun var veldig engasjert i faget sitt, og klarte å overføre entusiasmen til ”elevene” (i dette tilfelle, søkere, venner foreldre og søstre av søkere) , så selv om jeg aldri har følt noen brennende interesse for Chaucer, gikk jeg ut derifra helt klar til å begynne å lese Sir Gaiwan the Green Knight. Og selv Andrea, som ikke søker, var veldig begeistret. (Det hjalp sikkert at da hun snakket om historien om Troya, viste hun in-action-bilder av Brad Pitt i bar overkropp fra filmen med samme navn.)
De neste modulene, Student Finance og Residence and Catering, er ikke så interessant å beskrive, men jeg kan fortelle at det er mange stipender å få, spesielt om jeg får home fees. Så det kan se ut som om jeg kan klare meg. Så vidt.

En av grunnene til at det blir lettere å klare seg er at dersom jeg er tidlig ute med å bestemme meg, takke ja til plassen, og søke om accomodation, vil jeg sannsynligvis få plass i founders building. Det er rom uten kjøkken, de er små, de har 3 dusjer og 1 do pr 20 elever (jente-etasjer og gutte-etasjer.). Men på pluss-siden er de koselige, har personlighet, de er i Founders Building, som er hovedbygget som ser slik ut:

De er catered, noe som kanskje høres kjipt ut, men det betyr at jeg får skikkelig mat til alle dagens måltider om jeg har lyst, jeg får variert kosthold, ikke bare mat som lages til en person, og når jeg er midt i lesingen (og apparently er det MYE lesing) kan jeg bare gå rett ned trappen, få meg et skikkelig varmt måltid, og gå opp igjen, uten å handle, lage mat og ta oppvasken. Også er det jo billig. 1-3 pund for middag. Og siden de har Pay-As-You-Go catering gjør det ikke noe om jeg en dag ikke har lyst på kantinemat, jeg kan kjøpe en sandwich eller frukt e.l. i College Shop-en, og fortsatt få halv pris, og ikke føle at jeg taper penger fordi jeg ikke spiser i kantinen.

Som om ikke dette var nok ting som taler for Founders Building, er det også visstnok de mest sosiale rommene, fordi de ikke har internett på rommet, men på gangen kan man plukke opp wireless, noe som betyr at alle sitter på gangen med datamaskinene sine. I tillegg kan man gå fritt og besøke de andre etasjene, og man deler pantry (kjøleskap, mikro, matskap.) med 20 andre. I de nyeste fineste rommene deler man kjøkken med 7 andre, og du må ha nøkkel for å komme inn i hver etasje, eller så må du kjenne noen i etasjen som kan komme å åpne for deg. Du er med andre ord ganske stuck til de 7 personene. Hvis du ikke liker dem, så....

Det er nok ganske merkbart at jeg er veldig positiv til Royal Holloway, med nærhet til London, University of London-degree, masse grøntarealer, historisk (vernet!) grunn, kjempestort campus, masse sosiale ting arrangert av Student Union for å veie opp for at det ikke skjer noe i Egham, gode lærere, koselige rom... Det er klart at det var et veldig positivt bilde som ble framstilt på åpen dag (jeg har jo sett åpen dag på langhaugen... folk som danser i gangene, konsert i kantinen, ikke akkurat real life.) Men mye av informasjonen har jeg fra å snakke med en faktisk student som går der, på Engelsk, og det er jo ganske troverdig!

Før jeg avslutter denne hinsides lange bloggen, må jeg bare skryte litt mer av området. Selv om Egham (nærmeste tettsted) ikke er noe særlig å skryte av, er Campus helt utrolig. Trær, enger, blomster, plener, visstnok en liten innsjø (den så jeg ikke noe til), små veier mellom dette. Hovedbygget er som nevnt, vernet, og basert på/inspirert av et fransk chateau, og er fullt av turrets og vinduer og brede steintrapper, med to courtyards som hver består av en rektangulær plen delt i fire med en fontene i midten. Så om ikke det er kletteveien, så tror jeg at jeg skal overleve, hvis jeg ender opp der. Det høres kanskje dumt ut, men det var et viktig element i avgjørelsen om hvor jeg skulle søke. Ikke å overleve, altså, men hvordan det så ut der. Sheffield er Europas grønneste by, Sussex ligger i Brighton, i an Area of Outstanding Natural Beauty, Edinburgh og Aberdeen er jo flotte byer, og de ligger jo i skottland. Romantiker som jeg er, forestiller jeg meg at hele skottland ser ut som kulissene til Kar for sin Kilt, så det passer inn i kravene også. Så backdrop er altså en ting som teller med i den endelige avgjørelsen.

Nå gjenstår det jo selvfølgelig å se om jeg får Home Fees, hvis ikke er det litt uaktuelt å gå på RHUL, og da må jeg bare krysse fingrene for at jeg kommer inn på Aberdeen, hvor jeg FÅR home fees, eller at jeg kommer inn og får home fees på Sussex.
Og det skal jo være sagt, jeg tror nok at både Sussex og Aberdeen er veldig veldig gode universiteter også. Jeg er ikke helt blendet av universitetspropaganda. Selv om det kanskje kan virke sånn.