Dilemma, Død og Fordervelse

Denne uken har det vært to ting i fokus; den ene er konserter av Verdis Requiem med koret, en på tirsdag på conservatoire Maurice Ravel, en i går kveld i St. Eustache, en stor og flott kirke midt i paris.

Den siste konserten var utsolgt, noe som betyr over 1000 publikummere, hvorav halvparten hadde billetter til 250 kroner. Noe jeg syns er ganske imponerende. Jeg skal innrømme at konserten kunne vært bedre, det var ikke perfekt. Men det var for det meste på grunn av at koret ikke er så veldig gode på å synge svakt, det går for det meste, men av og til er det ikke helt så stemningfullt som et Requiem skal være. Og mezzosopran-solisten var heller ikke akkurat den beste jeg har hørt. Men nå er jeg veldig pirkete, alt i alt er jeg ganske stolt over å ha sunget på den konserten. Etterpå vanket det champagne, aperitiffer og gratulasjoner til alle mann. Da hadde vi allerede tatt på oss alt vi hadde av yttertøy, for som de fleste vet er en gammel steinkirke kald om sommeren, og kaldere om vinteren. Og vi stakkars små i konsertantrekk (tynne kjoler, strømpebukser) var nokså blåfrosne etter endte 90 minutter.
Jeg var, til ingens (ikke min ihvertfall) store overraskelse, litt trøtt imorges. Eller som en av mine klassekamerater så fint formulerte det da hun kom inn døren kl 9, en time for sent; dynen ville ikke gi slipp. (det er så bra jeg klarer å oversette det. Det hun sa var; les drapes etaient collantes.) Jeg var riktignok ikke forsinket, takket være min iPodvekkerklokke som vekker meg med fuglesang og fjerne kirkeklokker. Men jeg hadde problemer med å arbeide opp samme entusiasme som Mdme Taillander hadde for dagens tema; sammenligning av dødsfrykt på slutten av første og andre årtusen, som endte opp med en grundig gjennomgang av den katolske kirkes mangler, sammenhengen mellom psykoanalyse og skriftemål, tortur i middelalderen, stress; "det 20. århundrets sykdom", dødsritualer i middelalderen og andre lignende ting. og alt dette på relativt hurtig fransk. Nå skal jeg ikke påstå at det ikke interesserer meg, det gjør det. Men kl 8 om morgenen på fransk, etter 4,5 timers søvn, interesserer det meg litt mindre enn ellers. Spesielt når jeg har tilbragt hele uken med å synge en dødsmesse, ikke bare på øvelser, men absolutt hele tiden ellers og.

Den andre tingen som har vært i fokus denne uken er et dilemma; jeg har jo, som alle (nevnelig de 4-5 som har lest denne bloggen) vet, kommet inn på Royal Holloway, men fått Overseas Fees, det vil si langt utenfor min økonomiske radius. Men denne uken har jeg fått beskjed om at de har gitt meg Home Fees. det vil si, levbart med full støtte fra lånekassen.

Jeg har nå takket nei til University of Sussex, fordi dersom de i det hele tatt skal vurdere søknaden min må jeg skrive et 1500-ords essay på "the interplay of realism, autobiography and wish fulfilment in Jane Eyre" og skaffe en akademisk referanse fra en tidligere lærer på langhaugen. det er godt mulig jeg kunne greid det, men det var for mye arbeid i forhold til at jeg hadde en plass allerede, og jeg har heller aldri hatt et så entusiastisk forhold til Sussex som til Aberdeen eller Royal Holloway.

Som leder oss til Aberdeen. hvor jeg fortsatt ikke har fått svar, men vet at jeg får Home Fees. Det som er dilemmaet er altså; skal jeg takke ja til RH med en gang, ikke vente på svar fra aberdeen, og begynne å søke om stipender fra RH og søke om accomodation, eller skal jeg vente til jeg får svar fra Aberdeen, og i mellomtiden veie for og imot, for og imot. (avstand, billettpris, landskap, curriculum, accomodation, faglige fokus, nærhet til slekt, ferier.....) Jeg heller kraftig mot Royal Holloway, det skal absolutt være sagt, men jeg er redd for at det er bare fordi jeg har vært på Open Day der, og blitt sjarmert av deres effort i å sikre studenter. (jeg vet av erfaring hvor annerledes en skole er på åpen dag enn en hverdag, se bare på langhaugen hvor jenter i ballettdrakter danset i gangene, band jammet i kantinen, revyen var i full gang, alle lærerne har tid å snakke, dørene til musikkavdelingen og alle øverommene er åpne, og her og der strømmer vakre toner av klassekor eller selvøving ut i gangene. )

Dersom noen har noe fellende bevis for eller imot A. eller RH, tar jeg imot med takk! Hva som helst egentlig. Hvis ikke, så kan det se ut som om jeg ikveld, når jeg sitter barnevakt, kommer til å gå inn på UCAS.com og withdraw min application fra Aberdeen, og takke Firmly ja til Royal Holloway. Og med en gang søke om et rom i Founders Building. (jeg lurer på om man kan søke om etasje? 4. etasje hadde vært fint.)

Ellers kan jeg nevne at Kine er ankommet Paris idag, hun skal bo hos Marie, og på søndag kommer Maria og Stian. Jeg er den heldige, bare en overnattingsgjest, jeg synes oppriktig synd på Kine, Stian og Marie de dagene alle tre skal sove på Maries 9 (8?) kvadratmeter rom. Men det er nok verdt det, for vi kommer til å have a blast!
Og når de reiser har jeg en intensiv uke med konserter (Tryllefløyten), så en normal uke, så er det skoleferier igjen, dvs en uke jobbing også en uke i Provence med mamma, pappa, cecilie, andrea, granny og farmor. Og det gleder jeg meg noe helt fantastisk til. jeg skal imponere med mine kokekunster (idag hadde vi torsk (tror jeg) til lunsj og jeg preparerte det helt selv, og jammen meg var det godt også. ), vi skal se innsjøer og kirker og fjell (og sikkert endel motorveier) og sole oss og generelt ha en faktisk ferie. Og 3 timer tog hver vei er heller ikke å forakte. Nå lar jeg meg selv spore litt av, så jeg skal heller stoppe før jeg kjører i grøften, (badabing!) og prøve å gjøre neste blogg litt kortere.