Da var det gjort

Jeg har nå withdrawn min application fra Aberdeen og takket ja til Royal Holloway. Så da var de neste tre årene av mitt liv (fram til jeg er 23. i 2011) taken care of. Yay! (og det var ikke ironisk ment.)

Dilemma, Død og Fordervelse

Denne uken har det vært to ting i fokus; den ene er konserter av Verdis Requiem med koret, en på tirsdag på conservatoire Maurice Ravel, en i går kveld i St. Eustache, en stor og flott kirke midt i paris.

Den siste konserten var utsolgt, noe som betyr over 1000 publikummere, hvorav halvparten hadde billetter til 250 kroner. Noe jeg syns er ganske imponerende. Jeg skal innrømme at konserten kunne vært bedre, det var ikke perfekt. Men det var for det meste på grunn av at koret ikke er så veldig gode på å synge svakt, det går for det meste, men av og til er det ikke helt så stemningfullt som et Requiem skal være. Og mezzosopran-solisten var heller ikke akkurat den beste jeg har hørt. Men nå er jeg veldig pirkete, alt i alt er jeg ganske stolt over å ha sunget på den konserten. Etterpå vanket det champagne, aperitiffer og gratulasjoner til alle mann. Da hadde vi allerede tatt på oss alt vi hadde av yttertøy, for som de fleste vet er en gammel steinkirke kald om sommeren, og kaldere om vinteren. Og vi stakkars små i konsertantrekk (tynne kjoler, strømpebukser) var nokså blåfrosne etter endte 90 minutter.
Jeg var, til ingens (ikke min ihvertfall) store overraskelse, litt trøtt imorges. Eller som en av mine klassekamerater så fint formulerte det da hun kom inn døren kl 9, en time for sent; dynen ville ikke gi slipp. (det er så bra jeg klarer å oversette det. Det hun sa var; les drapes etaient collantes.) Jeg var riktignok ikke forsinket, takket være min iPodvekkerklokke som vekker meg med fuglesang og fjerne kirkeklokker. Men jeg hadde problemer med å arbeide opp samme entusiasme som Mdme Taillander hadde for dagens tema; sammenligning av dødsfrykt på slutten av første og andre årtusen, som endte opp med en grundig gjennomgang av den katolske kirkes mangler, sammenhengen mellom psykoanalyse og skriftemål, tortur i middelalderen, stress; "det 20. århundrets sykdom", dødsritualer i middelalderen og andre lignende ting. og alt dette på relativt hurtig fransk. Nå skal jeg ikke påstå at det ikke interesserer meg, det gjør det. Men kl 8 om morgenen på fransk, etter 4,5 timers søvn, interesserer det meg litt mindre enn ellers. Spesielt når jeg har tilbragt hele uken med å synge en dødsmesse, ikke bare på øvelser, men absolutt hele tiden ellers og.

Den andre tingen som har vært i fokus denne uken er et dilemma; jeg har jo, som alle (nevnelig de 4-5 som har lest denne bloggen) vet, kommet inn på Royal Holloway, men fått Overseas Fees, det vil si langt utenfor min økonomiske radius. Men denne uken har jeg fått beskjed om at de har gitt meg Home Fees. det vil si, levbart med full støtte fra lånekassen.

Jeg har nå takket nei til University of Sussex, fordi dersom de i det hele tatt skal vurdere søknaden min må jeg skrive et 1500-ords essay på "the interplay of realism, autobiography and wish fulfilment in Jane Eyre" og skaffe en akademisk referanse fra en tidligere lærer på langhaugen. det er godt mulig jeg kunne greid det, men det var for mye arbeid i forhold til at jeg hadde en plass allerede, og jeg har heller aldri hatt et så entusiastisk forhold til Sussex som til Aberdeen eller Royal Holloway.

Som leder oss til Aberdeen. hvor jeg fortsatt ikke har fått svar, men vet at jeg får Home Fees. Det som er dilemmaet er altså; skal jeg takke ja til RH med en gang, ikke vente på svar fra aberdeen, og begynne å søke om stipender fra RH og søke om accomodation, eller skal jeg vente til jeg får svar fra Aberdeen, og i mellomtiden veie for og imot, for og imot. (avstand, billettpris, landskap, curriculum, accomodation, faglige fokus, nærhet til slekt, ferier.....) Jeg heller kraftig mot Royal Holloway, det skal absolutt være sagt, men jeg er redd for at det er bare fordi jeg har vært på Open Day der, og blitt sjarmert av deres effort i å sikre studenter. (jeg vet av erfaring hvor annerledes en skole er på åpen dag enn en hverdag, se bare på langhaugen hvor jenter i ballettdrakter danset i gangene, band jammet i kantinen, revyen var i full gang, alle lærerne har tid å snakke, dørene til musikkavdelingen og alle øverommene er åpne, og her og der strømmer vakre toner av klassekor eller selvøving ut i gangene. )

Dersom noen har noe fellende bevis for eller imot A. eller RH, tar jeg imot med takk! Hva som helst egentlig. Hvis ikke, så kan det se ut som om jeg ikveld, når jeg sitter barnevakt, kommer til å gå inn på UCAS.com og withdraw min application fra Aberdeen, og takke Firmly ja til Royal Holloway. Og med en gang søke om et rom i Founders Building. (jeg lurer på om man kan søke om etasje? 4. etasje hadde vært fint.)

Ellers kan jeg nevne at Kine er ankommet Paris idag, hun skal bo hos Marie, og på søndag kommer Maria og Stian. Jeg er den heldige, bare en overnattingsgjest, jeg synes oppriktig synd på Kine, Stian og Marie de dagene alle tre skal sove på Maries 9 (8?) kvadratmeter rom. Men det er nok verdt det, for vi kommer til å have a blast!
Og når de reiser har jeg en intensiv uke med konserter (Tryllefløyten), så en normal uke, så er det skoleferier igjen, dvs en uke jobbing også en uke i Provence med mamma, pappa, cecilie, andrea, granny og farmor. Og det gleder jeg meg noe helt fantastisk til. jeg skal imponere med mine kokekunster (idag hadde vi torsk (tror jeg) til lunsj og jeg preparerte det helt selv, og jammen meg var det godt også. ), vi skal se innsjøer og kirker og fjell (og sikkert endel motorveier) og sole oss og generelt ha en faktisk ferie. Og 3 timer tog hver vei er heller ikke å forakte. Nå lar jeg meg selv spore litt av, så jeg skal heller stoppe før jeg kjører i grøften, (badabing!) og prøve å gjøre neste blogg litt kortere.

Bilder fra Royal Holloway

Beklager forsinkelsen, men her er, for de som måtte være interessert, bilder fra Royal Holloway.

www.facebook.com/album.php?aid=101448&l=04665&id=827250056
(jeg klarte ikke å poste en link, så man må kopiere linken og lime den inn i browser-vinduet. beklager!)

Ellers har jeg ikke så mye å fortelle, men jeg kan informere om at påsken her er ganske uneventful, kun en fridag (imorgen, mandag) ellers har det vært en helt vanlig uke, ikke noe spesielt som har skjedd. Siden det er fri imorgen er Chris og Fab og ungene på landet, så igår var Marie, Kristin, Sophie og en venninne av Sophie fra Tyskland her og spiste taco, og jordbær til dessert (det er jo trossalt påske!). Deretter gikk vi ut, på Truskel, en bar litt lenger nord i sentrum, som er full av franske hipstere og skandinaver og briter, men det var veldig koselig, godt øl, veldig bra musikk, koselig stemning mange hyggelige folk. (jeg møtte en islandsk jente i dokøen, og hun ble så entusiastisk over å møte noen andre fra nord at jeg måtte si "jeg holder BOKSTAVELIG talt på å tisse i buksen, kan jeg være så snill å få lov å gå?") Sophie ble sjekket opp av en fyr lavere enn henne (og siden hun allerede er ganske lav, så er det imponerende.) Selv med minst 4 cm lagt til på høyden pga håret var han lavere. En av de få amerikanerne som var der stod i 10 minutter og prøvde å overtale DJene til å spille car wash, og overtalelsesmetodene hennes inkluderte å klappe rytmen og, om jeg ikke husker feil, å synge refrenget. Jeg ble spurt om hvor jeg kom fra (det er ingen som tror at jeg er fransk, selv ikke før de har utvekslet et eneste ord med meg, kanskje unødvendig å si) og trodde de spurte hvem jeg var der med, så jeg svarte friends. De fikk seg en god latter.
Så, man kan si at om ikke det var den helt tradisjonelle påskehelgen, var det likevel ikke så dumt!

Nå skal jeg gå og kjøpe et påske-egg, siden det å flytte utenlands naturlig nok betyr å gi avkall på det tradisjonelle norske påskeegget.

God Påske!

Royal Holloway.

I denne bloggen er jeg ikke helt mitt vanlige, Reflekterte Jeg, jeg har for anledning framkalt mitt alter ego det Beskrivende Jeg, og skal beskrive Royal Holloway (RHUL) og mitt inntrykk av dette universitetet som, til dags dato, er det eneste jeg har kommet inn på (selv om jeg fikk en oppløftende mail fra Aberdeen på fredag for å si at jeg er blitt granted home fees. Noe som gir meg håp for å få det fra rhul også.)
Resten av Londonhelgen kommer i neste (teknisk sett forrige) blogg. Så kan man velge hva man vil lese.

Lørdag var det altså Open Day, og jeg tok Eurostar til London fredag kveld, for å få ett inntrykk av dette universitetet. (Som jeg allerede er veldig positiv til, i og med at de er smarte nok til å ville ha meg som student. Da må det jo være bra.) Lørdag morgen stod vi opp bright and early, spiste en rask toast på andrea sitt student accomodation-kjøkken (men bedre enn ikke noe kjøkken, som her i Paris!) og tok toget til Egham, 40 minutter, 4 pund hver vei pr pers. Der var vi på welcome talk, som ikke sa så veldig mye jeg ikke hadde lest et sted før, men det var likevel endel ting jeg lærte, for eksempel at de har veldig mange societies, (drama, debate, james bond appreciation, chess, you name it.), og det er mulig å bo bra (helt nytt, ensuite bad, stort og romslig kjøkken som man deler med 8 stk, dobbelseng) dersom man er villig til å betale (130 pund i uken). Det var andre ting, men de er ikke så interessante. Deretter var vi på English Department Talk, noe som for meg var det jeg gledet meg mest til. Det var veldig veldig interessant, og skuffet ikke!

Jeg lærte bl.a. at man kan spesialisere seg om man vil, utenom de obligatoriske modulene (Shakespeare, introducing the novel, introduction to Medieval Litterature etc). Man er ikke nødt å velge f.eks. en modul renessanse, en modul romantikk, en modul 1900tallet, en modul amerikansk litt. Man kan, om man så ønsker, ende opp etter endt bachelor som spesialist på middelalderlitteratur eller feminisme og kjønnsroller i litteraturen, eller hva som helst. Undervisningsopplegget virker også veldig bra, en god blanding av forelesninger og seminarer, essays og andre innleveringer. I siste året kan man velge mellom Special Author Project eller en Dissertation.

Vi fikk også en mini-forelesning, en kortversjon av den Dr Ruth Kennedy (middelalderspesialist) skal ha for sine førsteårselever på tirsdag. Det var utrolig interessant, og hun var veldig engasjert i faget sitt, og klarte å overføre entusiasmen til ”elevene” (i dette tilfelle, søkere, venner foreldre og søstre av søkere) , så selv om jeg aldri har følt noen brennende interesse for Chaucer, gikk jeg ut derifra helt klar til å begynne å lese Sir Gaiwan the Green Knight. Og selv Andrea, som ikke søker, var veldig begeistret. (Det hjalp sikkert at da hun snakket om historien om Troya, viste hun in-action-bilder av Brad Pitt i bar overkropp fra filmen med samme navn.)
De neste modulene, Student Finance og Residence and Catering, er ikke så interessant å beskrive, men jeg kan fortelle at det er mange stipender å få, spesielt om jeg får home fees. Så det kan se ut som om jeg kan klare meg. Så vidt.

En av grunnene til at det blir lettere å klare seg er at dersom jeg er tidlig ute med å bestemme meg, takke ja til plassen, og søke om accomodation, vil jeg sannsynligvis få plass i founders building. Det er rom uten kjøkken, de er små, de har 3 dusjer og 1 do pr 20 elever (jente-etasjer og gutte-etasjer.). Men på pluss-siden er de koselige, har personlighet, de er i Founders Building, som er hovedbygget som ser slik ut:

De er catered, noe som kanskje høres kjipt ut, men det betyr at jeg får skikkelig mat til alle dagens måltider om jeg har lyst, jeg får variert kosthold, ikke bare mat som lages til en person, og når jeg er midt i lesingen (og apparently er det MYE lesing) kan jeg bare gå rett ned trappen, få meg et skikkelig varmt måltid, og gå opp igjen, uten å handle, lage mat og ta oppvasken. Også er det jo billig. 1-3 pund for middag. Og siden de har Pay-As-You-Go catering gjør det ikke noe om jeg en dag ikke har lyst på kantinemat, jeg kan kjøpe en sandwich eller frukt e.l. i College Shop-en, og fortsatt få halv pris, og ikke føle at jeg taper penger fordi jeg ikke spiser i kantinen.

Som om ikke dette var nok ting som taler for Founders Building, er det også visstnok de mest sosiale rommene, fordi de ikke har internett på rommet, men på gangen kan man plukke opp wireless, noe som betyr at alle sitter på gangen med datamaskinene sine. I tillegg kan man gå fritt og besøke de andre etasjene, og man deler pantry (kjøleskap, mikro, matskap.) med 20 andre. I de nyeste fineste rommene deler man kjøkken med 7 andre, og du må ha nøkkel for å komme inn i hver etasje, eller så må du kjenne noen i etasjen som kan komme å åpne for deg. Du er med andre ord ganske stuck til de 7 personene. Hvis du ikke liker dem, så....

Det er nok ganske merkbart at jeg er veldig positiv til Royal Holloway, med nærhet til London, University of London-degree, masse grøntarealer, historisk (vernet!) grunn, kjempestort campus, masse sosiale ting arrangert av Student Union for å veie opp for at det ikke skjer noe i Egham, gode lærere, koselige rom... Det er klart at det var et veldig positivt bilde som ble framstilt på åpen dag (jeg har jo sett åpen dag på langhaugen... folk som danser i gangene, konsert i kantinen, ikke akkurat real life.) Men mye av informasjonen har jeg fra å snakke med en faktisk student som går der, på Engelsk, og det er jo ganske troverdig!

Før jeg avslutter denne hinsides lange bloggen, må jeg bare skryte litt mer av området. Selv om Egham (nærmeste tettsted) ikke er noe særlig å skryte av, er Campus helt utrolig. Trær, enger, blomster, plener, visstnok en liten innsjø (den så jeg ikke noe til), små veier mellom dette. Hovedbygget er som nevnt, vernet, og basert på/inspirert av et fransk chateau, og er fullt av turrets og vinduer og brede steintrapper, med to courtyards som hver består av en rektangulær plen delt i fire med en fontene i midten. Så om ikke det er kletteveien, så tror jeg at jeg skal overleve, hvis jeg ender opp der. Det høres kanskje dumt ut, men det var et viktig element i avgjørelsen om hvor jeg skulle søke. Ikke å overleve, altså, men hvordan det så ut der. Sheffield er Europas grønneste by, Sussex ligger i Brighton, i an Area of Outstanding Natural Beauty, Edinburgh og Aberdeen er jo flotte byer, og de ligger jo i skottland. Romantiker som jeg er, forestiller jeg meg at hele skottland ser ut som kulissene til Kar for sin Kilt, så det passer inn i kravene også. Så backdrop er altså en ting som teller med i den endelige avgjørelsen.

Nå gjenstår det jo selvfølgelig å se om jeg får Home Fees, hvis ikke er det litt uaktuelt å gå på RHUL, og da må jeg bare krysse fingrene for at jeg kommer inn på Aberdeen, hvor jeg FÅR home fees, eller at jeg kommer inn og får home fees på Sussex.
Og det skal jo være sagt, jeg tror nok at både Sussex og Aberdeen er veldig veldig gode universiteter også. Jeg er ikke helt blendet av universitetspropaganda. Selv om det kanskje kan virke sånn.

Resten av Londonhelgen

Så, hva gjorde vi når vi ikke var og ble hjernevasket av viserektorer og bestukkete (?) studenter?
Ida Maria, Andrea sin venninne, var i London med bandet sitt, så dem hang vi med både lørdag og søndag, og de var skikkelig koselige! Veldig hyggelige og morsomme mennesker (og inkluderende overfor venninnen sin lillesøster.)

Lørdag var Tone med oss, og det var kjekt å se henne igjen! Vi kunne sammenligne au pairopplevelser (jeg har snillere barn, men jeg tror hun har bedre arbeidstider!) og diskutere om alt som foregår hjemme uten at vi får det med oss. Fredag kveld gjorde vi ingenting siden jeg fortsatt var på Paristid og hadde jobbet hele dagen.

Søndag var vi veldig artsy-fartsy og gikk på fransk avant-garde-filmvisning (er det riktig orddeling?) på Tate, etterpå gikk vi på Duchamp, Man Ray og Picabia-utstillingen som var veldig, veldig bra. Deretter middag på en bar, noen øl, også noen øl på en annen bar, før vi tok siste tuben hjem, siden jeg skulle ta toget halv elleve mandag morgen.

Jeg vet jeg skrev mye om det sist jeg var i London, men jeg ELSKER eurostar. Det er så lett, så effektivt, så miljøvennlig, så behagelig! Vi tok tuben to stopp fra Andrea, gikk 3 minutter på stasjonen, så var vi ved sjekk-inn. Kjør bagasjen gjennom en scanner, vis passet en gang, vis billetten en gang, gå inn og sett deg. Det tok ca 3 minutter fra jeg gikk inn på Eurostarterminalen til jeg satt i setet mitt. Ikke akkurat flyplass-standarder. To timer og 13 minutter i et behagelig togsete, også går jeg av toget i Sentrum av Paris, ca 30 min fra meg med metro, ett skift.

Jeg må si at London tiltaler meg som by, den er mye mer variert enn Paris. I Paris har du boulevard på boulevard, åtteetasjes haussmansk immeuble på åtteetasjes haussmansk immeuble, så har man selvsagt enkelte koselige og alternative områder, (Marais, Montmatre, Bastille) men når du har sett dem, så... Og alt er så rent og striglet, selv ute i forstedene er gatene brede og rette med høye hus. Ikke så i London, hvor hus kan ha to etasjer, hvor et shabby område faktisk eksisterer, hvor bussene er brukbare, hvor folk snakker med hverandre selv om ikke de kjenner hverandre, hvor folk sier unnskyld og smiler. Og jeg vet at jeg bare var i London en helg, og at jeg har bodd i Paris i seks måneder, og at da jeg var i Paris på ferie synes jeg det var helt fantastisk. Jeg er fullt klar over det. Men se på Andrea; hun har bodd i London i seks måneder og virker fortsatt nyforelsket.

Men dette skulle være en blogg om Londonhelgen, og skal jeg bli en god studine må jeg lære meg å holde meg til temaet. Og siden det er beskrevet og reflektert over, skal jeg avslutte på sedvanlig elegant vis.





(For bekymrede lesere; samtlige universiteters engelskprogram inkluderer veiledning angående skriving av essays og oppgaver, så jeg skal nok lære å avrunde og skrive avslutning før jeg kommer til eksamen.)

Hjem

Nå er det gjort. Min endelige hjemtur er bestilt og betalt, og søndag 27. Juli er mitt opphold ferdig. Jeg hadde også nylig (på søndag) mitt 6måneders-jubileum for Parisoppholdet. og når jeg tenker på hvor mye fransk jeg har lært siden jeg kom, tenker jeg at jeg kommer nok til å lære litt til før jeg drar!
Spesielt med tanke på at jeg i går (omsider) kjøpte min fransk-fransk ordbok; Le Robert Micro (pocket). Den er på ca 2000 sider, kan sammenlignes i tyngde og størrelse med en murstein. Denne sammenligningen fikk meg til å tenke på en artikkel som stod i aftenposten en sommer for noen år siden. "Mursteiner eller lettvektere i sommerlitteraturen?" hvor de hadde stoppet en 5-10 stykker på gaten på gardermoen og spurt om de kunne få veie bøkene de hadde tatt med seg til ferien. Uavhengig om den ene hadde lommeutgave av dostojevskij og den andre hadde illustrert hardback patricia cornwell, ble det veid, og hver person fikk et stempel "tungvekter", "lettlest", etc. Alt de der østlendingene finner på.
Men tilbake til temaet; ordbok. Denne ordboken inneholder 35000 ord med synonymer og forklaringer, og det er det som kalles et begrenset vokabular. Det er derfor det er micro. Visstnok kan en fransk person som har gått tre år på universitetet i gjennomsnitt 400 000 ord. jeg skjønner ikke helt at det kan stemme, men det er nå det jeg har hørt.
Denne ordboken kommer jeg ihvertfall til å ha en stund, og den kommer nok til å veie tungt i bagasjen når jeg skal hjem. tviler på om jeg klarer å holde meg under 40 kilo... det vil bli spennende, ihvertfall! Nå har jeg riktignok lest noen av bøkene jeg hadde med meg, så noen er allerede sendt hjem, andre skal sendes hjem i mai. Vinterklær og støvletter skal også sendes med mine kjære foreldre, og det samme skal celloen. og da er jeg allerede godt under det jeg hadde med meg da jeg kom! (Ett av mine tre kolli var en bag utelukkende full av jakker og bøker.)
Jeg er forøvrig i ferd med å berike min musikkolleksjon, med diverse franske sangere. Foreløpig idag har jeg lagt til Jaques Brel og Brigitte Bardot, og gjenstående i CDhaugen har jeg Michel Polnareff, Serge Gainsbourg, Léo Ferré og en samleCD fra 80tallet med hits som "Chacun fait, c'qui lui plait" (Hver mann gjør som han vil), "Femme que j'aime" (Kvinne som jeg elsker), "Les Démons de minuit" (Demoner ved Midnatt) og mange fler. Og det som er så fint er at det ikke veier noen ting!
Jeg har også begynt på min tredje bok på fransk, En reise til Jordens Indre av Jules Verne. Så man kan si at jeg gjør et dypdykk i den franske kulturen, i ordets rette (eller gale) betydning. det man henviser til når man snakker om kultur i Bergen, for eksempel.
Nå er klokken ett, og jeg skal på skolen igjen halv tre (to økter for dagen er ganske hardt! I hvertfall når den første er kl 08, og varer i to timer, og består av et grammatikalsk hardkjør uten sidestykke. Forøvrig hørtes den setningen helt forvridd ut. Jeg skylder på fransken.) Så jeg må avgårde, jeg skal pakke til London (jeg reiser imorgen!) siden jeg jobber/er på skole i hele morgen, og reiser rett etter jobb. Heldigvis har jeg en hendig HELT ekte gucci weekendbag (its real! special price for you? gusji, is real!) å pakke i, så jeg kan travel in style, som det sømmer seg på et interkontinentalt hurtigtog.

Når det regner i Paris.

Man skulle tro at jeg, etter 19 år i Bergen, klarte litt regn. En dag regn foreløpig i 2008, det er jo ingenting? Men det man kanskje ikk tnker på, det er at regn i Paris er mye verre enn regn i Bergen. Mye verre. For det første merker man det mye mer, fordi det regner så sjelden. Og siden regnkåpen min er revnet på ryggen, og regnjakken min, til tross for at den er superstilig og ny og fin, EGENTLIG ikke egner seg til promenering i Paris, blir jeg våt på ryggen. Og folk kaller meg lille rødhette. For det andre har jeg ikke sjøstøvler. Så jeg er i skrivende øyeblikk våt og kald på beina. I tillegg hadde vi bestemt oss igår for å gå på loppemarked. Loppemarked i pøsregn, ikke så gøy.
En annen ting som gjør regn her mindre gøy er at jeg ikke har et hus. Jeg ser at den setingen kanskje ikke virker veldig logisk, så la meg forklare. Når man har et helt hus til disposisjon, eller til og med en leilighet, er det på en måte greit å være inne hele dagen. Man kan snakke i telefonen, se på TV, spille piano, sitte på dataen, lese, bevege seg fra rom til rom, lage mat... i det hele tatt ha det fint uten å gå ut i det hele tatt. Men når man har et rom på 9 kvadrat uten internett, TV eller skikkelig kjøkken, ikke engang en sofa eller noe annet behagelig å sitte på, da er det ganske kjipt å tilbringe en hel dag der. Så jeg dro hjemmefra halv elleve, og vi var på loppemarkedet ca tolv. Vi gikk rundt ca en time før vi gikk inn på en überfransk bistro med en som spilte trekkspill og masse stamkunder som satt ved baren og drakk vin, og var der i over en halv time, før vi tok metroen hjem. Og nå er jeg på Starbucks, med en stor kopp kaffe, Og nå kom Sophie for å joine meg i au pair søndags-refuge. Vi er jammen en rase for oss selv, vi au pairer.

Bilder fra Mennecy og litt mer

Her kommer noen få bilder fra mennecy, for de som måtte være interessert i det.
For de som ikke er interessert, er det bare å bla fordi og lese om alt annet som har hendt siden torsdag.

Dette er rommet mitt, tatt fra døråpningen. Foran bordet er en dobbelseng, fordi bildets venstre kant er dusj, vask og speil. To takvinduer gir masse lys.


Dette er hagen, bildet er tatt foran en av garasjene. Utenfor bildets venstre kant er et svømmebasseng.


Dette er huset, tatt med ryggen mot ytre hagemur. Det huset man ser til høyre hører også til eiendommen, og rommer en romslig og lys toroms leilighet, som de før leide ut, men nå bare oppbevarer de datteren (som er i Afrika og dykker) sine møbler og fyller veggene med de uendelige mengdene kunst de har. Under leiligheten er to store garasjer, bortenfor er kontoret til Philippe og bortenfor der igjen er det som om vinteren er oppbevaring for hagemøbler, om sommeren tror jeg det fungerer som badehus. Eller noe sånt. Kanskje ekstra garasje.

På forsiden av huset var der en smal plen, busker, trær og blomsterbed, og en mur som er minst 3 meter høy, og dekket av eføy, med en smal smijernsport foran huset, og foran garasjen en bredere port. Utenfor er nemlig en lite attraktiv gate, med hus som åpner rett ut på det smale fortauet, biler parkert tett-i-tett hele lengden på ene siden, biler som kjører i 60 på andre siden, det er skittent og dårlig vedlikeholdt. Så jeg skjønner godt behovet for en mur, det gir inntrykk av at man er på et langt koseligere sted en Mennecy. Jeg beskrev det i forrige blogg som en husklynge, men strengt tatt er det litt større. Mer en klynge gater. Problemet er bare at det absolutt ikke er noe slags sentrum, bare en litt bredere gate bak kirken som dominerer hele byen, men som ligger i nedoverbakke og derfor ligger oppå en høy mur med en parkeringsplass nedenfor. I den litt bredere gaten er det en tabac og et boulangerie og et apotek, og det er stort sett det. men som sagt, bare man holder seg i hagen og huset, glemmer man at byen er så kjip, og det er veldig koselig.


Ellers av hendelser av interesse, har jeg vært på min første "nocturne" på louvre, dvs kveldsåpent som er gratis for de under 26. Jeg hadde med meg en guide med master i kunsthistorie, noe som var veldig greit, siden jeg fikk med meg mange ting utenom la joconde (mona lisa) og venus de milo. Jeg liker i grunnen ikke la joconde i det hele tatt, og min guide var svært enig. En ting som viser berømthetens innflytelse godt, er at på motsatt side av rommet hvor Mona Lisa henger, er Louvres nest største verk, som jeg ikke i farten husker navnet på, men som er 65 kvadratmeter stort og viser Jesu første mirakel (vann til vin, for de som ikke visste det). Det er helt fantastisk, fullt av detaljer, farger, tradisjonelle venezianske kostymer, musikere med ansiktene til kjente franske malere, alt i alt meget mer spennende enn det bittelille, mørke og triste maleriet som henger vis a vis.

Det største maleriet i Louvre er et av kroningen av Napoleon og Josephine, og jeg fikk en grundig innføring i hvem som var hvem i bildet (Napoleons brødre, søstre, nevøer, svigerbrødre, tanter, generaler, etc etc.) og historien til det hele. Jeg er generelt veldig oppdatert på fransk historie nå. Jeg fikk også sett noen av smykkene til keiserinner av Frankrike, men det jeg ikke visste er at de fleste nå er i skandinaviske kongefamiliers eie, og for eksempel diademet Mette-Marit giftet seg i var sannsynligvis opprinnelig en fransk keiserinnes eiendom.
Dette var en blogg for spesielt interesserte, jeg er klar over det, men siden jeg først har en blogg, så må jeg jo utnytte den til å fortelle om ting av interesse for meg.

Etter at det stengte drog vi til broren til Antonin (Min guide) og spiste ostesmørbrød og sang fransk karaoke fra 80tallet sammen med diverse kusiner og svigersøstre og søstre og sånt. (Søsteren og svigersøsteren til Antonin synger i koret, det er der jeg kjenner ham fra.)
Alt i alt en bra utnyttet fredagskveld, og imorgen skal jeg på loppemarked om morgenen, og på kammerkonsert hos min nabo Mdme Strauss om kvelden.

Mennecy; utbrodert.

Siden det naa er vinterferie i Paris, er jeg i Mennecy, ca 40 min syd-vest for Paris. Mennecy er stedet fabrice vokste opp, og hjem""til Fabrice sine foreldre. grunnen til at jeg sier "by", er at de insisterer paa aa kalle det en by, naar det ikke er mer enn en klynge gater rundt en kirke. men dog, jeg skal la det passere. huset er veldig flott, annerledes enn landstedet deres i bretagne, absolutt, men likevel flott og stort. Huset i Bretagne er super-minimalistisk, moderne, aapent, hvitt. Huset her er relativt smaa rom, veggene er dekket av malerier, og der man ser veggen er det stort sett moenstret tapet, badene er rosa, spisestuen roedmalt og veggene komplett dekket av malerier av blomster. de har ikke akkurat nips, men masse masse gamle moebler og groenne planter som fyller opp. men det er koselig, og rommet mitt, i 3. etasje, er kjempestort og lyst og fint. i rommet over gangen er det en gigantisk TV. jeg har for foerste gang siden jeg kom til paris, sett paa fransk TV, og har kunnet konstatere det jeg i grunnen har visst hele tiden; jeg gaar ikke glipp av noen ting. og bra er det, for om jeg hadde hatt lyst aa se paa TV hadde jeg ikke hatt tid. det er min jobb aa staa opp med ungene, og det vil si ca kvart over syv. Philippe og Odile staar opp kl 8, og vi spiser som regel sammen. broed med syltetoey og kaffe. Ellers gaar dagene slik; etter frokost kler vi paa ungene, Odile dusjer mens jeg passer ungene ogsaa bytter vi. deretter leker vi en stund mens Odile lager lunsj; saa spiser vi ca halv ett. deretter sover ungene og besteforeldrene, jeg leser eller gaar tur. deretter er det goute, dvs kake, kjeks, yoghurt, ost, sjokolademelk etc. saa ca 1,5 t leketid, saa bader jeg ungene mens Odile lager middag, vi spiser, leggetid. Samme rutine hver dag. men det er fint, masse god hjemmelaget mat, frisk luft, jeg bruker ingen penger og ingen sminke.
naa er gaspard tilbake fra sin tur med Papi for aa kjoepe aviser, saa da er mitt friminutt over! men dette var en litt mer detaljert beskrivelse av dagene i 23, rue de Milly, Mennecy, haaper jeg!