bretagne

Jeg er sikker paa mange lurer paa hvorfor jeg ikke har oppdatert paa saa lenge. la meg da oyeblikkelig forklare dette: soendag reiste jeg og de to barna paa TGV til Bretagne for aa besoeke Mami og Papi paa landet.
Togreisen var en smule stressende til tross for at begge foreldrene fulgte oss inn paa toget og innstallerte oss, men heldigvis gikk alt bra.
Bretagne, rettere sagt Banastere, viste seg aa vaere fantastisk. Huset var superfint, tegnet av Fabrice sin bror, som er arkitekt, og hadde tre bad, fire soverom, gulv-tak vinduer rundt hele og en gedigen hage. i tillegg laa det rett ved sjoen, men bare ved flo. ved fjaere var det en sump saa langt oeyet kunne se, fullt av maaker. ved flo var det ufattelig annerledes. i tillegg til denne fantastiske utsikten var det 5 minutter aa gaa til en kjempelang strand, som ved fjaere var en vaatmark med strandede baater.
i omraadet var det kjempestore marker og enger, smaa koselige hus i rotete hager, sideveier overalt, landsbyer, kuer, og her og der snublet du over sjoen.
til tross for at jeg hadde hovedansvaret for barna (mami er daarlig til beins og har svakt hjerte, papi har ingen erfaring med barn til tross for 2 soenner og en datter, han lekte med dukker for foerste gang paa tirsdag, har aldri skiftet en bleie eller badet et barn, og har en gang satt en baby paa sofaen og gaatt for aa hente seg en oel. veldig veldig glad i barnebarna, og underholdt gaspard hele dagen, men dog.)
den foerste natten skal jeg aerlig innroemmes at jeg var bekymret for nattesoevnen min. siden jeg hadde ansvaret for ungene sov jeg i rommet vegg i vegg med dem, motsatt ende og etasje av mami og papi. foerste natten tilbrakte jeg timen fra 03 til 04 med Jeanne i armene, fra 04:15 til 05 i gaspard sin seng med ham paa fanget, og fra 06 til 07 med Jeanne i min seng. De vaakent klokken 08.
Heldigvis sov de resten av uken, jeg har lagt meg senest halv elleve, staatt opp kl 08, spist fersk baguette hver dag, vaert paa lange sykkelturer og haapt at jeg fant veien tilbake, ligget i strandstol paa terrassen i solen og lest, blitt introdusert til mange deler av den bretagnske kultur.
De har eget flagg, eget spraak, egne nasjonaldrakter, de spiser andouille (ikke ulikt lammerull), quin amande (kake lagetg bare av smoer og sukker og litt mandler), crepes med asparges, bacon, egg, blaaskjell, reker, hva som helst, og de spiser mye fisk. Jeg har for foerste gang blitt servert en hel fisk paa tallerken; med hode og oeyne og alt, og det verste er at jeg spiste fornoeyd og det var godt.

etter denne punktvise turistbeskrivelsen, som jeg selv synes var veldig viktig, vil jeg gaa over til en annen del av ferien; oppdragelses-delen. naa. man skulle kanskje ikke tro at en 19aaring har meget aa bidra med naar det kommer til oppdragelse. men her vil jeg faktisk paastaa (grace a mine foreldre) at jeg har solide forkunnskaper i dette emnet, som har kommet meg til gode i hele hoest. heldigvis er Christelle og Fabrice for det meste paa samme linje, saa alt har gaatt bra. MEN. det er en kjent sak at i det oeyeblikk foreldre blir besteforeldre, kaster de det meste som heter oppdragelse over bord og gaar over i neste fase; bortskjemming. og siden man som regel har foreldre fulle av regler, er dette ofte veldig kjekt for barna, om enn mindre kjekt for foreldrene. og Odile og Philippe, som de heter, foreldrene til Fabrice, er intet unntak. Det virkelige Problemet kommer foerst naar au pairen er med paa ferie. jeg vil anslaa min rolle denne uken til en slags barnevakt/foreldreangiver/securitybumper/besteforeldreavlaster/norsk turist.
Noen ting kan jeg ignorere. Et glass Cola i ny og ne. En sykkeltur paa bagasjebrettet. Saa blir det verre. Naar vi en time foer middag drikker te og spiser kjeks (dette er en time etter goute, hvor gaspard har spist baade yoghurt og sjokolade), spoer gaspard pent om en kjeks. Naar han deretter spoer meg om en til idet han skal til aa forsyne seg, sier jeg nei, vi skal snart spise middag. han insisterer, jeg insisterer. jeg gir ham et lite hjoerne, han sier han vil ha en stor bit, og begynner a graate. mye. og selv om de ikke sa noe, er jeg ganske sikker paa at besteforeldrene var ganske saa uenige. Ellers hadde de nok proevd aa stoette meg. men nei. derfor, dagen etter, lot jeg mami ta haand om kjeks-utdelingen. og jaggu spiste han ikke foerst goute kl 4, deretter tre kjeks paa tur, deretter to kjeks hjemme, og alt dette foer middag kl 8. resultatet var selvsagt at han spiste tre biter quiche, og deretter nektet aa spise mer. Jeg sa ingenting.
I tillegg til dette har han hele uken (merkelig nok) kommandert og krevd og ikke sagt s'il te plait eller merci en eneste gang. noe jeg staar saa fast paa at jeg bare trenger aa se paa ham foer han sier det. eller, please og thank you som han sier til meg.
og idag har det vaert ganske vanskelig aa vende ham tilbake til gamle vaner, til tross for at han egentlig er baade hoeflig og snill. Heldigvis har det gaatt bra, og naa er det helg og han skal tilbringe de neste 2 doegnene med foreldrene. og dersom han ikke adlyder dem, kan de kjefte uten at han liker dem mindre for det. min posisjon hos ham er ikke helt like klar...

Naa, tilslutt, noen avsnitt om hjemturen. Togturen TIL bretagne var relativt stressende, to seter ved siden av hverandre, baby paa fanget, lite plass, ingen ville sove, alle som satt rundt oss hadde tydeligvis ingenting bedre aa gjoere paa enn aa stirre paa oss, selv om ungene ikke sa et pip, og trodde tydeligvis at jeg var saa daarlig i fransk (de hoerte meg lese paa engelsk til gaspard) at de kunne diskutere min sivilstatus seg i mellom paa fransk. de syns de var litt for droyt at en ugift kvinne hadde to saa smaa barn, og var jeg ikke uansett litt ung?
Da vi skulle tilbake hadde vi riktignok bare 2 minutter paa aa faa to unger, sekk og barnevogn inn paa toget, men siden setene var like innenfor doeren, uten bord mellom og vi hadde alle fire, gitt det superbra. det var ogsaa mye mer plass, og behagelig, enn da vi kom. liten vogn, bare 4x4 seter. og det gikk ogsaa veldig bra foerst, vi spiste goute, alle var fornoyde, vindusseter og ikke for varmt. men saa, etter 40 minutter, stoppet toget, midt paa landet, med beskjeden " ikke gaa ut". en halv time senere; "studentdemonstrasjon i Rennes, vi venter." en halv time etter det; "vi gaar om noen minutter;" 40 min senere, de har satt inn politifolk og brannfolk. tilslutt, etter 2 timer og 40 minutter, gikk toget videre. Jeg hadde ikke hatt noen penger paa mobilen og maatte vente paa at christelle skulle ringe meg. jeg matte ogsaa gaa fem vogner til matvognen, staa ti min i koe med to barn, spoerre mannen foran oss pent om han kanskje kunne klare seg med to yoghurter, saa vi kunne faa den siste, for det var det eneste de hadde som jeanne kunne spise, bortsett fra kompott (de hadde en minipakke igjen). jeg maatte ogsaa utoeve min aller beste 3aaringslogikk for aa faa gaspard til aa gi kompotten til Jeanne, fordi vanligvis er det ham som spiser den typen kompott. Alt i alt var jeg relativt kjoert da jeg ankom Paris kl 22, og er veldig glad Christelle kommer tilbake kl 5 i ettermiddag i stedet for kl 7.

helt paa slutten;
franskmenn er overbevist at dersom du ikke har perfekt gramatikk er det ok aa baksnakke deg paa fransk. spesielt hvis man er paa nachspiel.
skifterom paa tog er ikke beregnet for to barn.
folk syns du er rar hvis du gaar tur paa stranden alene, og det er tydeligvis lov aa peke og le.
fisk som ikke lukter fisk er godt.
lisa ekdahl er, av en eller annen merkelig grunn, kjent i frankrike. ikke skjoenner jeg hvorfor.
aa spise frokost rett fra bordet er det tydeligvis ikke bare C&F som gjoer. Hvorfor?? er det for aa spare oppvasken, og heller ha smuler overalt? og kan man ikke ha en skje i hvert syltetoy heller enn en skje hver som man bruker til alle typer syltetoy OG honning?
og HVA er saa vanskelig aa forstaa med aa spise middag naar man kommer hjem fra skolen, heller enn rett foer man legger seg? hvis man sier at det hender man spiser middag i 5tiden, faar man spoersmalet, "hva gjoer dere etterpaa da? legger dere?"
og. JA, jeg kommer fra Norge, og NEI, jeg liker ikke laks.