Julestemning (lat som det er onsdag)

Dette er skrevet på onsdag ettermiddag. Internettproblemer gjør at det postet idag. Please forgive me.
De som tilbrakte en del tid med meg på denne tiden i fjor, vil kanskje huske at jeg var ganske dypt inne i julestemingen på denne tiden. Vi er jo trossalt nesten i november! Jeg begynner jo, som enkelte kanskje vet, vanligvis å høre på julesanger så tidlig som i månedskiftet september-oktober. Men ikke i år. Det er ikke så ofte jeg vet hvilken dato det er, i og med at datoer ikke har så veldig mye å si i livet til en au pair, i hvert fall ikke denne au pairen her. Men man skulle likevel tro at den bitende kulden ville få meg til å hente frem julesangene uavhengig av alt annet. Men nei. Det skal sies at julen ikke kommer fullt så tidlig her i Paris som i Norge. Her har vi jo halloween og slikt å ta oss av før julen kan begynne å komme. Det er først nå julegaveplakatene har begynt å komme på metroen. Men selv ikke de har gjort det minste for å trigge Jingle Bell Rock-cravingen min. Men i dag. Iskaldt ute, blå himmel, klart. Ikke noe vind. Da jeg passet barna i morges, ikke et hint av jul fantes i hjernen min, til tross for at jeg sorterte julekalendergavene mine i rekkefølge i morges. Men nå er jeg så innstilt på jul at det kunne likegodt vært 23. Desember. Jeg vet ikke hva som gjorde det. Mest sannsynlig var det å gå bortover gaten utenfor Lafayette som gjorde det. Lafayette er i utgangspunktet rødt utenpå i første etage. Når det i tillegg henger gigantiske lysekroner i hele buegangen langs begge byggene, og er hvite/sølv/blå utstillinger av isbjørner, pingviner og elger i hvert eneste vindu, så skjer det noe med en snøkjær nording. Chestnuts er det alltid å få tak i i Paris, men plutselig var de enda et tegn på jul. En mocca i hånden er heller ikke uvanlig, men plutselig minte det meg om kakao med krem etter aking i kletteveien. Og da jeg kom inn på citadium, var jeg ikke det minste innstilt på å shoppe til meg selv, å nei! Jeg så julegaver overalt. Jeg har ikke kjøpt noen, men ideene strømmer på!
Nå hører jeg på ”Let it snow! Let it snow! Let it snow!” og det er så deilig!
”Oh the fire is slowly dying
And my dear, we’re still goodbying
But as long as you hold me tight
Let it snow! Let it snow! Let it snow!”

Jeg tror tiden er kommet for å ta seg en tur på hobbyavdelingen på BHV, og vi vet alle hva det betyr! Hjemmelagde Julekort! Og jammen tror jeg ikke jeg skal prøve å finne en butikk som selger Dickens på Engelsk. Nå når først julestemningen er kommet, ikke tale om at den skal få slippe unna! Den skal dyrkes til minste detalj! Kanskje jeg skal invitere Christelle og Fabrice og ungene på Grøt med Mandel (hjemme hos seg selv, må det jo riktignok bli, men psjt, detaljer!). Og skrive hele nelliker på handlelisten hvis ikke jeg finner det i skapet. Da blir det jul! Appelsiner med nelliker og røde silkebånd, grøt med mandel, julekort in the making, og snart kommer His Dark Materials på kino, perfekt jule- og snart hjem igjen film, enkelte scener er spilt inn i Bergen!
Kan det bli bedre?
Da vil jeg ønske alle en riktig god nesten advent, gratulere meg selv med julestemning, og av gårde til koret i votter og skjerf og støvletter! Kanskje vi til og med skal synge Mozart Requiem i dag! Jeg VET at det ikke er julemusikk, men har jeg engang spilt det på julekonsert, så er det ingenting å gjøre med den saken.

PS: Kjære værguder. Jeg bor i Paris, og det har regnet 3 dager siden jeg kom. Vær så snille, gi meg og alle oss uttørkede hjemvendende Pariser-bergenser og alle regntyngede bergensere en HVIT jul. Eller som min elskede Frankieboy sier, og for en klisje det er: ”I’m dreaming of a white christmas.” og akebrett, og snølykter, og snø på øyenvippene, og å riste luen før man går inn, og å legge vottene på gulvet så de tørker, og skibukse på tur med molly, og å komme ut av fyllingsdalstunnellen på bussen og se alt i hvitt (merkelig nok er det alltig veldig mye mer snø der enn i sentrum og på puddefjordsbroen.)
Det var alt.