Litt forsinket, lat som det er mandag!

I dag var jeg på skolen for første gang siden 30. Oktober. Og det var jammen meg kjekt, tror det eller ei! Når man ikke bruker hjernen hele dagen hele uken, er det veldig lett å sløve helt bort. Noe mine foreldre bekymret seg for allerede i sommer, og som de faktisk fikk rett i. Jeg er ganske sikker på at min hjernekapasitet er betydelig lavere nå enn rundt 14 juni, eksamensdagen min. For ikke å snakke om rundt 10. Klasse, jeg er sikker på at det var mitt intellektuelle høydepunkt. Likevel finner jeg ikke helt motivasjonen til å sette meg ned med mattestykker eller en sudokubok. Men jeg er ganske sikker på at jeg ville tapt enhver runde av trivial pursuit skulle jegprøvd meg nå.
Spørsmålet er så: hva gjør man for å skjerpe intellektet? Sjakk er for kjedelig, mattebok har jeg ikke, sudoku er ikke helt min greie. Jeg leser Don Quijote, og pugger litt fransk, men føler liksom ikke helt at det hjelper. Og museer og slikt, jeg vet ikke med alle andre, men jeg personlig får ikke noe hjernetrim av å se på malerier, hvor enn flotte de måtte være. Et problem er også at norsken min lider kraftig under dette. Det at jeg både holder på å lære ett nytt språk, OG ikke bruker hjernen eller, OG nesten ikke leser norsk i det hele tatt (don quijote er den første norske boken jeg har lest siden jeg kom) gjør at alt blir helt tullete. Ta bare denne setningen. Jeg skrev først ”ikke leser norsk i det hele tatt nesten.” men vi kan vel alle være enige om at ”nesten ikke leser norsk i det hele tatt” er en veldig mye bedre setningsoppbygning på norsk, mer ”chic” som min forrige fransklærer ville sagt.
Heldigvis er jeg ikke alene om denne forvirringen, det ser ut til at alle mine norske venner som er midt i den samme læringsprosessen som meg har samme problemet.
Jeg håper virkelig det går over, det hadde jo vært trist om jeg skulle miste min kompetanse i norsk på grunn av at jeg lærer meg fransk!
Ellers har jeg funnet ut at det visstnok er superlukrativt å være skikkelig god i engelsk og samtidig snakke fransk dersom man bor i Frankrike. Det er så utrolig lavt nivå på engelsklærerne her at dersom man snakker skikkelig kan man visst tjene ganske så bra. Hørte om en som ett år etter hun hadde begynt å lære engelsk for første gang, fikk lærersertifikat som engelsklærer i frankrike. Hun hadde aldri vært i england, kun lært det i frankrike. Er det rart franskmenn er dårlige i engelsk?
Har blitt kjent med en au pair fra New Zealand i dag, på skolen, veldig grei og til tross for at vi begge er veldig mye bedre i engelsk, snakker vi fransk sammen. Merkelig nok har vi veldig mye til felles, og har kommet fram til at New Zealand og Norge er ganske like, ikke bare i landskap og klima, men også mentalitet. Av mindre trivelige fakta kan det nevnes at disse to landene topper verdensstatistikken over selvmord. På den lystigere siden kan det nevnes at det var disse to landene som var oppe til vurdering da location for innspilling av Ringenes Herre-filmene skulle avgjøres. New Zealand ble, som vi alle vet, valgt, og det var for det meste pga kostnadene. Oslo er jo, trossalt, verdens dyreste by å bo i.
Jeg har forøvrig lært klassen min fjellvettreglene i dag, vi snakket om å forsvinne i snøen og dø av kulde, alle var selvsagt spent på å høre den nordiske ekspertise, og jeg var ganske imponert over meg selv da jeg på sparket klarte å resitere de ni fjellvettreglene på fransk(!), om enn ikke i riktig rekkefølge. Takker plakaten på do på farmorstøl for det! Nordmenn er jo, trossalt, født med ski på beina. (Jeg måtte i samme slengen avkrefte rykter om horder av isbjørner overalt i landet. Det var vanskelig for mange av dem, spesielt amerikanerne og hun fra Madagaskar, å tro at ikke alle nordmenn hadde sett en isbjørn. men om de ble litt skuffet kunne jeg muntre dem opp med at ja, det er faktisk 24 t med sol om sommeren i Nord-Norge, og sjokkere og imponere med at nei, de har ikke sollys midt på vinteren.)