Ingen skal kunne paastaa at jeg, som tidligere musikklinjelev og ivrig halsnoeydeltaker, har meget hoeye krav til aa vaere forberedt foer en konsert. selvsagt foretrekker jeg aa vaere sâa godt forberedt som mulig, og det er jo alltid en bedre foelelse aa vite at du kommer til a spille/synge riktig heller enn aa haape. Likevel var i gaar kveld et definitivt lavmaal for meg. Aldri har jeg vaert saa daarlig forberedt til en konsert. Vi sang "Jewish Cantata" av Itai Daniel, som ogsaa dirigerte oss og barnekoret og vokalensemblet i dette verket. Jeg stirret paa notene 90 % av tiden, litt fordi jeg hadde tatt av meg de hoeyhaelte skoene mine og dermed stort sett saa bakhodet til hun som stod foran meg, men ogsaa fordi jeg absolutt ikke kunne verket. Det KAN ha noe aa gjoere med at teksten var paa yiddish, skrevet paa fransk lydspraak. Heldigvis fikk vi en vilt entusiastisk respons, trampeklapp og hojing og jeg vet ikke hva.
Vi sang ogsaa noe ubestemt av Schubert, som nok en gang var skrevet paa lydspraak, og denne gangen vet jeg ikke engang hvilken spraak det skulle forestille. Det er naerliggende aa tro tysk, men jeg er ikke saa altfor sikker. Jeg kjente ikke igjen et eneste ord, unntatt Adonaï, som var en gjenganger ogsaa i jewish Cantata, noe som kanskje roeper at det er mer yiddish enn tysk. Noten paa schubert fikk hele koret utdelt mot slutten av generalproeven, som var onsdag kveld, altsaa litt under 24 t foer konserten. Unoedvendig aa si tror jeg ikke jeg saa paa dirigenten en eneste gang omtrent.
Det siste vi sang var Faurés Requiem, komplett med et lite orkester, harpe og alt. Det gikk nogenlunde bra (til tross for veldig mange veldig dyktige sangere og en veldig dyktig dirigent, KLARER IKKE jeune choeur ile-de-france âa synge SVAKT) helt til siste noten var ferdig, en ladet stillhet fylte den barokke konsertsalen, og barnekoret begynner aa smelle med notemappene og rasle med partiturene. Dirigenten har aldri sett saa sint ut, og hans sarkastiske men lydloese "merci. merci beaucoup" burde vaert mer enn nok til aa faa hvert eneste barn til aa skamme seg til evig tid. Spesielt siden publikum ikke skjoente at verket var ferdig, og bare satt og ventet paa mer. noe saa pinlig.
Inscription à :
Publier les commentaires (Atom)
4 commentaires:
Du det var kjekt å lese litt om koret, hadde nesten glemt at du er med der, men jeg er glad jeg ikke var på den konserten. papa
Da kan du for hver eneste opptreden resten av livet trøste deg med at det blir nok ikke så gale som den gang da.. Har personlig en konsertopplevelse som ikke kan toppes - og som har ført til at jeg nekter å stille på en konsert dersom vi ikke får minst en halv time å varme opp på først, og spille åpningstaktene av minst halve programmet! love from auntie Kristin xxx
Ikke rart at de aldri lærer andre språk om de får kortekstene utdelt på lydspråk. Kanskje neste trinn er dubbing av konserter???
Stakkars barn,sier nå jeg - men lære gjorde de nok..... Ellers koste jeg med virkelig med forrige blogg - lo faktisk høyt her i min ensomme majestet. Stolt av mine flinke,kjekke,skjønne jenter og gleder meg til jul. Idag har vi hatt en "hva er viktigst for deg for at det skal bli jul i Kletteveien" seanse. Cilie ramset opp; "alt det vanlige", spesifisert som lmmerull, svineribbe,kokelår, sylte,pepperkaker,spekelaiser, berlinerkranser, mincepies, pepperkaker, pepperkakehus(stavkirke)utelys -ikke bare på einerbusken må vite, men på dukkehuset,altanen,ripsbusken etc -blankskurt hus og pusset messing (legg merke til at alt dette fremdeles er det "vanlige", folkens!). Andrea som ringte fra Oslo (sic!) var mer beskjeden -ønsket seg, rørende nok, bare familien sin -og deretter alt det andre. Cilies kommentar til det var: "Det er jo ikke rart! Jeg har jo familien og trenger ikke å ønske meg det, men det har jo ikke Andrea!" En sannhet med modifikasjoner. Som mor vil jeg hevde at Andrea har akkurat like mye familie, den er bare lenger vekke. Vi gleder oss uansett til jul! Hva ønsker du deg?
Familien din er hjertelig velkomne til Norge til sommeren - de kan jo følge deg hjem! Ellers tiltredes pappas kommentar til din beskjedenhet bortsett fra at jeg tror du overgår meg :-))) klem fra mamma.
Du får glede deg til familiekonserten 27.desember. Høres ut som om den muliggens er bedre forberedt og holder høyere nivå.... Love auntie Bunny
Enregistrer un commentaire