lundi 21 avril 2008

Selv det å gjøre ingenting betyr å gjøre noe.

Hver fredag i Paris er den kommende helgen full av kanskjer og muligens-er og kan hende at-er og har planer om-er. Og hver søndag i Paris er den helgen som var, full av skulle ha-er og hadde tenkt-er og ble ikke noe av-er. Denne helgen er ikke noe unntak.

Spiste jeg piknik på Champs-des-Mars? Nei.
Gikk jeg på Louise Bourgeoisutstillingen på Pompidosenteret? Nei.
Var jeg på utstilling av propagandafotoer fra okkupasjonen? Nei.
Var jeg ute søndag kveld? Nei.
Syklet jeg langs Seinen? Nei.

Men det som er så fint med Paris er at som regel blir søndagens endte opp med-er og tilslutt-er og omsider, så-er, like gode som fredagens kanskjer og muligens-er.

Satt jeg en time i solen på en trapp ned i Seinen og hørte på Vampire Weekend og snakket om framtiden og kjærligheten? Ja.
Spiste jeg pizza på et vaklevorent fortausbord og ble servert av den mest arrogante kelneren Paris noensinne har sett? Ja.
Spaserte jeg over hele Marais og Bastille uten å gjøre noenting som helst, for så å ende opp med å sitte to timer foran en tom kaffekopp på et fortausbord og snakke om ingenting? Ja.
Syklet jeg hjem fra republique i vårværet, under grønne trær, langs lekeplasser og parker, og tok for første gang sjansen på å sykle i rundkjøringen på bastille i stedet for å gå av sykkelen og gå rundt? Ja.
Satt jeg på den rødmalte bittelille baren Planete Mars og drakk øl og ble servert chips av den hyggelige bartenderen mens jeg så på den crazy DJen som danset til alt fra Amy Winehouse til Guns’n Roses? Ja.
Oppdaget jeg en nydelig liten (miniskul) engelsk bokhandel med en eier som for alltid elsker Norge fordi hennes aller første venner i Paris var to norske au pairer og deres peruvianske gatemusiker-kjærester? Ja.
Leste jeg Don Quijote til 5 om morgenen med god samvittighet fordi jeg visste at jeg ikke skulle noe som ikke kunne vente neste dag? Ja.
Har jeg dårlig samvittighet fordi jeg ikke gjorde noe av det jeg hadde planlagt, eller føler jeg at jeg har kastet bort en helg og nå bare har tolv igjen? Nei.

Fordi det som er best med Paris er at selv det å gjøre ingenting betyr å gjøre noe.

3 commentaires:

Anonyme a dit…

KJÆRE HANNAH-MOREN! Slik er det vel kanksje når man bor i en by full av valgmuligheter - det ene valget er minst like godt som det andre! Høres ut som en drømmehelg - som du ikke i samme grad vil oppleve når du bare kommer tilbake på besøk. Dette må vel bety at du er akklimatisert? og blitt en Scandi-Parisienne???? mama,xxx

Merethe a dit…

Var dette en bra anvendt helg? ja.
Er Hannah flink til å gjøre potensielt negative opplevelser om til positive? ja.
Har a. Bunny møtt arrogant kelner i Paris? ja.
Burde a.Bunny vært i seng for lengst? ja.
Take care! Love a. Bunny

Kristin a dit…

Høres ut som en fantastisk helg som du har utnyttet til fulle - og da gjør det vel ingenting at du ikke gjorde det du hadde planlagt? Tror dette heter å glede seg over det livet har å by på; fortsett med det, Hannah.