Paris, min kjære!

Jeg har funnet ut noe banebrytende. Paris er bra når man har penger, men det er jammen ikke så ille når man er blakk heller.
Jeg sykler.
I går syklet jeg en av Paris' lengste gater, i skumring, gatelysene var nettopp tente, eiffeltårnet lyste foran meg som en betlehemsstjerne (ok, jeg overdriver litt. men vakkert var det!).
Jeg går
Jeg har spasert en time i mitt nærområde idag. Jeg fant en gedigen Jazzplatebutikk som jeg hadde glemt eksisterte, og det er sikkert litt på grunn av at den ligger på et hjørne av en tom, men nydelig sidegate fra en sidegate bak en park. Det tror jeg er fordi franskmenn ikke hører på jazz som sjanger, de hører kanskje på enkelte jazz-artister (django reinhardt mm) men ellers er det de der evinnelige chanteurs francaise, som synger på fransk, og alle har samme stil og det er så UENDELIG kjedelig. litt som singer-songwriters bare enda likere. Men heldigvis mindre sutrete, takk gud. Franskmenn er mye, men sutrete er ikke de ikke (så langt jeg har erfart, i det minste). En ting de ER, derimot, er dårlige med avtaler og vennskap og sånn. Jeg hadde bare hørt om denne egenskapen fra mine andre Parisboende venner som ikke er Parisiske, men jammen har det ikke hendt med meg og. Jeg må jo bare lure; er det normalt å svare på meldingen "skal vi finne på noe imorgen?" med "ja, vi ringes imorgen ettermiddag!" og deretter ikke la høre fra seg på en uke? Kanskje min dømmekraft er svekket i løpet av min kontakt med det franske folket. Men visse normer må man da kunne ha til felles?
Ellers på spaserturen min oppdaget jeg at det romerske amfiteateret som ligger omtrent to steinkast fra meg, og som opprinnelig rommet opp til 17.000 tilskuere, ikke bare er et nydelig område, men parken rundt rommer også en state-of-the-art lekeplass, hvor jeg uten tvil skal ta med meg ungene imorgen, og i tillegg har den gratis trådløst internett, som så mange av Paris' parker, (hvem sier at den franske staten ikke klarer noenting som helst? Det er veldig mye de ikke klarer, men disse wifi-spotsene har de ihvertfall fått til.), så når temperaturen blir litt mer Mac-vennlig, skal bloggpostene postes fra historisk grunn.
Jeg har også hjulpet min familie i jakten på en ny au pair i dag, og jammen er det gøy. Som en liten refleksjon, for en gangs skyld ikke på franskmenn, men på norske jenter, kan jeg informere at av de mange, mange norske jentene som hadde meldt seg opp som au pairer, hadde samtlige minst tre alvorlige grammatiske feil i engelsken sin (de som hadde flest, var de som proklamerte sin engelsk-dyktighet allerede i tittel-linjen.) de fleste hadde bilder som kunne egnet seg på en side som f.eks. blink.no eller match.com, men ikke noe særlig på en side hvor folk leter etter en til å passe barna sine. (christelle, for eksempel, luker ut kandidater med blant annet disse kriteriene: "too blonde". "too big tits". "too pretty". "she has her pet in the photo". "she did drama at school". ) og etter å ha sett gjennom en hel haug av både norske og svenske fremtidige au pairer kan jeg bare slå fast en ting; enten er det å bli au pair mye mer ansett i sverige, og dermed er det mange flere oppegående jenter som vil bli det, eller så er norske jenter generelt (ganske mye) dummere. selvfølgelig kan det også være at svenske jenter er grenseløst manipulative og uærlige på profilene sine, mens de norske fremstår akkurat som den de er, verken mer eller mindre.
men jeg er glad jeg ikke skal prøve å finne en ny familie nå. For å vite at de satt, mor far og tidligere au pair og lo av meg og min profil... ikke så oppløftende. Men så skrev jeg heller ikke

"Well my goals for the future is to:
-Travel and meet new people, learn about new cultures, learn new languages.
-Get an education as a teacher
-Find "the one" (hehe)
-And just make my own family (hopefully)

So this is me!"

Det var dagens nasjonale selvinnsikt.