lundi 4 février 2008

Le Monde vs People Magazine

Min far, skal det innrømmes, følger bedre med på de franske nyhetene enn meg. Jeg vil få sagt at jeg faktisk visste om Societe Generale-skandalen før ham, men jeg måtte til gjengjeld google ”Kerviel” når pappa sendte meg en SMS for å spørre hva det franske folk føler om msr Kerviel. Jerome Kerviel er, for de som ikke er oppdaterte, den 31 år gamle traderen som stod bak det enorme tapet til SocGen for ca. To uker siden, historiens største innsider-svindel. Den forrige ”rekorden” var på rundt 2 eller 3 milliarder euro, så vidt jeg vet, mens Jerome fjernet 7 milliarder euro fra banken han var ansatt i, angivelig fordi han ville at sjefene skulle legge merke til ham.
En annen historisk begivenhet som har foregått her i Paris denne uken, er at Nicolas Sarkozy, frankrikes president, har giftet seg med den italienske sangeren/modellen Carla Bruni.
Det er sikkert mange som vil påstå at dette er historisk bare for sladderpressen og de som måtte interessere seg for den, men faktum er at Sarkozy er den første franske statslederen som har giftet seg ”in office” siden Napoleon III, og før ham Napoleon I, som også gav Frankrike to førstedamer på ett år. (skjønt, skal man gi Sarkozy rett, var Cecilia førstedame i 2007, og Carla i 2008. Men på den andre siden skilte de seg i november, og han giftet seg igjen i februar. )
Dette enorme fokuset på Sarkozy’s privatliv, og sannsynligvis det at han som statsoverhode i en 80 % katolsk stat, skilte seg og giftet seg igjen, for andre gang, har gitt ham et kraftig popularitetsfall, og det er nå over 55 % som er misfornøyde med presidenten. Visstnok føler mange at han bruker mer tid og krefter på privatlivet sitt enn han gjør på statens ve og vel, og som en engelsk reporter formulerte det tidligere i uken: ”the French people expect things from their president besides a soap opera”. Eller som jeg ville formulert det, det franske folk foretrekker å lese om presidenten på forsiden av le Monde framfor på forsiden av People Magazine.
En annen ting jeg finner noget foruroligende er at fruene Sarkozy Carla og Cecilia ligner ganske så mye. Faktisk så mye at da jeg image-googlet Carla Bruni Nicolas Sarkozy fikk jeg opp en hel haug bilder av Sarko og Cecilia som var titulert ”Sarkozy & Carla Bruni”. Begge har brunt hår, er høye, eksmodeller, og ligner generelt ganske mye ellers også, inklusiv i det at de ikke datet Nicolas særlig lenge før de giftet seg (carla bruni har visstnok bare kjent ham i 6 måneder, og datet ham i 2) Jeg vil påstå at franskmennene har grunn til bekymring. Det kan selvsagt være at det bare er min fransk beinbygnings-blindhet, som går ut på det samme som at europeere ikke ser forskjell på asiatere og vise versa, på samme måte har jeg, som skandinav/brite, ganske store problemer med å se forskjell på franskmennene, som gjør at jeg syns de ligner. Men jeg skal la det være opp til den enkelte leser å dømme selv:
Voila, fru sarkozy nr 3
Photobucket
fru sarkozy nr 2
Photobucket
Det er altså disse ting som opptar franske medier og mennesker disse dager.

4 commentaires:

Anonyme a dit…

Ja , tenk om Jensemann hadde holdt på på den måten!! Enig med deg at de har likhetstrekk, men ifølge pålitelige ukebladkilder er det ikke et uvanlig fenomen - i tillegg til at man velger partnere som har likhetstrekk med en selv (???) og som er omtrentlig "like pene" - igjen som en selv. Unntak er det nok av, men et raskt blikk på brudebildene i norske aviser, nærmere bestemt BA (det tipper jeg dere ikke har i Frankrike!!!?) viser at det avogtil stemmer forbløffende.. I tillegg til at alle ligner på hundene sine :-) Takk for oppdatering, hva skal vi med ukeblader eller internasjonale aviser når vi har dine (og Andreas) blogger til å holde oss oppdatert? Lykke til med Sorbonne-studier, flinke jenten vår! love m,xxx

Andrea a dit…

Den historien hadde tilogmed jeg fått med meg. På førstesiden av Guardian. Som jeg ikke leser ofte nok for tiden. Jeg er litt hung up på 'Lovestruck' for tiden; spalten i Londonpaper (gratisavis på tuben hver ettermiddag, og London Lites erkerival) Dette er spalten der folk som har truffet hverandre i London (stort sett er det å tuben det foregår) kan sette inn en snertem liten annonse for å få kontakt med 'gorgeous blonde girl with red coat on northern line every morning' eller 'handsome tall black guy on central line saturday. you helped me with my suitcase, and i blushed' som de ikke turde å spørre om 'coffee some day' eller 'can i buy you dinner?' akkurat der og da, men som de kanskje fant ut de angret veldig på da de kom hjem, nok til å ringe inn en annonse til Londonpaper i håp om å gjennomrette kontakten med drømmedama/mannen. Er helt fantastisk å lese om disse små øyeblikkene mellom to mennesker i en by med så mange mennesker som går forbi hverandre hver eneste dag. Forestille seg blikkene, kontakten - kanskje noe som var en stor opplevelse og en 'helt spesiell kontakt' var ingenting spesielt for den andre. Og kanskje leser jeg det med et lite frø av håp om en gang være en av dem.

Anonyme a dit…

Nydelig kommentar, Andrea Love a. Bunny

Anonyme a dit…

hehe dere altså!