Raclette the Canadian way/Julestemning II

(Dette er egentlig to blogger om to forskjellige ting. Derfor den doble tittelen)
De par siste ukene har jeg gradvis blitt en del av det jeg kaller ”the American Club”, som består av en håndfull amerikanere, canadiere, New Zealandere og australiere, som alle går eller har gått i klassen til prof. Marie. Vi snakker fransk på skolen (inklusiv i pausene) og ellers engelsk. I begynnelsen skal jeg innrømme at jeg var litt skeptisk, men de er fantastisk hyggelige mennesker! I går hadde Deb, en canadier i klassen min, og Daniel, hennes forlovede, invitert til RacletteParty. For de som ikke vet hva raclette er, skal jeg forklare. Raclette er en levning fra 70tallets fascinasjon for smeltet ost (en fascinasjon som for det meste kun har overlevd i Sveits og i Statene). Man har en grill med to ”etasjer”, og et sett med små teflonbelagte panner, omtrent like store som en halv skive med loff. I tillegg har man altså ost (gouda, emmenthal, den typen. Semi-harde, ikke for sterk smak, alle typer chevre bør unngåes, og typen brie og camembert er heller ikke ideelt, for mykt til å egentlig smelte. Ingen skal si at ost er en enkel sak.) og tilbehør. Det viktigste er brød, men i går hadde vi også salami, av den litt tørre, litt krydrete sorten, pølse marinert i bringebærsyltetøy, dijon-sennep og HPsaus, sølvløk, sylteagurk, en haug med stekte poteter, og salat. Egentlig skal man legge osten i de små pannene, stikke den under grillen så den smelter (i følge Daniel, som var eksperten, skal den være crispy) og så kan man steke brødet, om det er ønskelig, på toppen, som også er teflonbelagt, og som kan taes av. Så ”heller” man den smeltede osten over på brødet og eventuelt annet tilbehør.
Vi, however/cependant (hvorfor finnes ikke dette ordet på norsk??) var radikale, og med New Zealenderen Dale i spissen, la vi tilbehøret i pannene, og osten oppå. Dette var en stor suksess, og vi føler at vi har revolusjonert raclette for alltid. Merkelig nok har vi det veldig koselig sammen til tross for relativt store forskjeller (alder, yrke, utdanning, nasjonalitet. Jeg er yngst, de andre er 25 +, og ferdig utdannet mange av dem. Dale, f.eks. er ingeniør.) og alle disse blir også i Paris resten av året, så jeg tror det kan komme til å bli svært så koselig!

I dag vekket min kjære lillesøster meg kl 09 med en tekstmelding. Men da jeg så at det var strålende sol ute, bestemte jeg meg for å stå opp. Og det må ha vært ukens beste beslutning. Takket være det fikk jeg vasket klær, spist frokost, dusjet, snakket 40 min i tlf med Cecilie, og likevel var jeg ute av huset halv tolv. Deretter tilbrakte jeg tre og en halv time i nærområdet på juleshopping. Og det var helt fantastisk koselig. Temperaturen i Paris i dag vil jeg tippe ligger på rundt 2-3 grader. Strålende sol og ikke et vindpust. Jeg bor i 5te arrondissement, som inkluderer kvarteret Contrescarpe/Mouffetard, som er grovt underbeskrevet i alle guidebøker jeg har sett. Det består for det meste av en lang, krokete, smal og brosteinsbelagt gate, Rue Mouffetard, som går fra Place Contrescarpe og ned til Place St, Medard. Begge disse plassene har en fontene, og et tre, som nå er dekket av lys. Place St. Medard er i tillegg foran en kirke med en tilhørende park/lekeplass. Og denne gaten har altså nederst, matbutikker av ALLE slag. En for sjømat, tre fromagerier, to for vin, fire slakterier, to bakerier, l’Occitane, Oliviers & co, til og med en som nesten bare har foie gras og andre terriner og tapenader. På en vanlig lørdag er det masse folk der, (noen turister, mange lokale.) på en lørdag en uke før jul er det stinn brakke. Og det betyr også smaksprøver på alt, et superbra jazzband midt i gaten, mødre fra skolen som hilser i her og der, og butikkansatte som er usedvanlig serviceinnstilte. I dag var det til og med et antikvitetsmarked på place Monge, som er en gate bortenfor Place Contrescarpe. På den måten var det enkelt å tilbringe hele formiddagen innen 10 minutters radius fra hjemme. Og det plager jo ikke meg at det er kaldt. Jeg har ullsokker og votter, og er vant til å fryse litt på nesen, jeg fikk bare mye mer julestemning av det. Det blir jo helt feil å handle julegaver når det er 10 grader ute. Og underholdende er det og, å se alle franskmennene i boblejakker og med skjerf over nesen, men ingen har lue på, og mange går i ballerinasko uten sokker. Vet de ikke at man mister enorme mengder med kulde hvis man er kald på beina? Jeez. Ikke rart de snakker så mye om Neutrogena, (Norsk Formel! Beskytt hendene Deres mot kulde på den norske måten! Nordmenn vet hvordan man avverger tørr hud i kulden!) det er jo naturlig å henvende seg til de som vet bedre. Og alle jeg har truffet på i dag har kommentert kulden, og jeg bare smiler og sier, det er jo fantastisk! Jeg trengte ikke å si det til Christelle engang. Hun sier ”Det er kaldt, hein?” Jeg sier ”Ja, veldig!” Hun sier ”Da er vel du fornøyd, eller hva?”.
Og det er jeg.