Kulturforskjeller.

Idag sa Prof. Marie (læreren i klassen min), i en samtale om mat, spisevaner etc, at de siste tyve årene var franskmenn, spesielt parisere, blitt så enormt tykke, hun ble helt sjokkert bare over å gå på gaten (håper for blodtrykket hennes sin skyld at dette er et mildt sjokk) og hun så en enorm forskjell, det var ikke bare i statistikkene, og huff og huff, når hun var på stranden var det jo bare helt GRUSOMT. Jeg kan informere om at det ikke abre var meg som hevet på øyenbrynene av dette, hele klassen (spesielt han fra USA og hun fra Canada) brøt ut i vekselvis latter og sjokkerte utbrudd. En kommentar gikk spesielt igjen; "Har du vært i USA eller?" Hun hadde visstnok det, men jeg kan ikke skjønne annet enn at hun lider av midlertidig hukommelsestap, eller muligens at når hun ser det i proporsjon, alle amerikanerne i forhold til hverandre, franskmennene og kvinnene i forhold til hverandre, kan en som hadde virket tynn i USA virke tykk i Frankrike. Men tykk blir likevel en grov overdrivelse. Og å si at problemet er like ille her som i USA... Jeg har vært på mcDonalds i USA, og FLERE steder, på de fleste egentlig, var der personer med rumper så brede at de falt ned på begge sider av stolen. Det er IKKE noe jeg har sett her, for å si det sånn.
Da jeg påpekte dette sa hun "ja, men helseministeren sier jo at det er et enormt problem her i frankrike". Da hun sa det tror jeg vi alle gav opp, selv den svært snakkesalige spanjolen.
Vi gikk heller over til treningsvaner, alle (inkl dem fra søramerika) var overbeviste om at vi skandinaver var de mest sporty av alle, og jeg ble behørlig forhørt om våre trenings/turvaner. Det var dette med tur og ski som reddet meg. Søndagstur var visst et ukjent fenomen for de fleste, Prof Marie spurte faktisk om vi promenerte til fots eller med bil. (Jeg klarte nesten å holde meg alvorlig, men det skal sies at jeg fniste litt). Jeg tror for hver ting som virker normal for meg som jeg sier til klassen om Norge, blir Norge bare mer eksotisk. For eksempel at jeg syns det er litt bråkete i Paris. Spanjolene, italieneren og sydamerikanerne spesielt stirret på meg, og spurte hvor stor by jeg bodde i. Jeg forklarte at jeg bodde vel snarere på landet, men byen jeg bodde i nærheten av var den nest største byen i Norge og hadde 200'00 innbyggere. Da jeg i tillegg fortalte at det var mulig å bo i HUS (ikke blokk/leilighet) i sentrum, så var saken tapt. eller vunnet, eller ihvertfall stoppet.
Ellers har jeg lært at i Italia må barna skrive ned alt de spiser i løpet av uken, og dersom kostholdet er ubalansert, får foreldrene beskjed om at barna må spise mer fiber, mndre sukker, mindre salt, mer vitaminer, hva som helst. Og at 60 % av maten i skolekantinene er biologisk. Det finnes ikke dop i sørkorea. Man bør invitere naboene hvis man har fest i Paris. Man inhalerer ikke når man røyker sigarer. Norge og Australia er de eneste landene som har total røykelov som gjennomføres, det nærmeste er Italia hvor røykeavdelingen må være totalt, 100% avstengt fra resten, med god utluftning. I spania velger kafeeierne heller å betale boten enn å miste kunder og/eller bruke pengger på å bygge en røykeavdeling.
Så det så.