Rollergirl does Paris

Etter en lang natt (og dag) med OC (13 episoder á 45 minutter, fordelt på 19 timer, 1 pakke Pims bringebærkjeks, en pakke Tuc salte kjeks, en pose m&m, en 4pakning sjokoladeyoghurt, en pose haribo jordbærsnop, en pakke ritzkjeks, 4 skiver med honning og 2 flasker Orangina) var Marie og jeg relativt groggy.

Så da jeg kom hjem, kl 17 i ettermiddag (lørdag) var behovet for frisk luft og mosjon ganske klart. Samtidig var min vurderingsevne klart påvirket, jeg vil faktisk si svekket, av 585 minutter med rike, penge ungdommer som får til alt.
Svekket vurderingsevne + behov for frisk luft og mosjon = (som vi alle vet) rollerblading. Det virket jo som en god idé, det var verken for varmt eller for kaldt ute, ikke regnet det, ikke hadde jeg noe bedre å ta meg til.

Det skulle vise seg at det var flere ting jeg hadde glemt å ta med i beregningen.
a) det er LØRDAG ETTERMIDDAG. Det betyr, mennesker på gaten
b) jeg kan ikke stå på rollerblades.
Det viser seg nemlig at å vokse opp i enden av en grusvei på toppen av en lang bakke ikke er de ideelle conditions for å lære seg å stå på rollerblades. Men jeg tenkte (før jeg dro hjemmefra) at kanskje min lille erfaring (ca 10 ganger på skoleplassen som ligger omtrent 10 min gange fra huset, i 12årsalderen om ikke jeg husker feil) ville komme til god nytte.

Jeg satte meg i bunnen av trappen og snørte på meg skøyter, håndledds- og knebeskyttere. Sikkerhet er viktig!
Allerede ute av døren var min første feil tydelig. Steg nr en når man setter seg inn i/opp på/tar på seg et nytt transportmiddel er jo, som vi alle burde vite:
LOKALISER BREMSE.
Heldigvis klarte jeg, til forbipasserendes underholdning og sympati, å klamre meg fast til en vinduskarm og bare nesten rive ned alle blomsterpottene til Mdme Enriquez. Fall avverget, og jeg rullet (lettere ydmyket) videre.

Neste feil ble synlig allerede 50 meter senere, da jeg skulle krysse gaten.
GJØR DEG KJENT MED SVINGRADIUS.
Heldigvis for meg er Paris fullt av ca 1 m høye stolper langs alle fortauene og spesielt ved fotgjengerfelt, noe som gav meg anledning til å gripe tak i en av dem (ingen enkel sak med håndleddsbeskyttere på!) og svinge meg elegant rundt og over veien med akkurat nok fart til å komme opp den lille bakken på andre siden av veien. Og før noen begynner å tvile: DET VAR ELEGANT. Og før noen bekymrer seg: DET GIKK BRA. Akkurat det, i hvert fall.

En liten stund så det ut til å gå bra, og jeg fant fram til en La Croisette-lignende avenue etter en ikke altfor bratt oppoverbakke, og denne gaten (Boulevard St. Marcel) var veldig bred, med mange ”rasteplasser” på fortauet, perfekt for å øve på svinger. Problemet kom når jeg nærmet meg enden av gaten, og Seinen. Da økte folkemassene, og plutselig gikk fortauet nedover uten at jeg klarte å bremse, og det var mange folk der. Tilslutt måtte jeg gripe fatt i ett lavt nettinggjerde rundt et blomsterbed, som jeg deretter kræsjet i. Det må ha sett ganske dramatisk ut, for mange stoppet og så på meg, og en eldre dame (det var spesielt henne jeg var bekymret for å treffe), kom bort og spurte meg om det gikk bra.
Jeg forklarte, flau men, som alltid, sjarmerende og hyggelig, at dette var min første dag på rollerblades men at jeg snart ville mestre det, ved hjelp av øving, øving, øving. Jeg håper i hvert fall det var det jeg sa.

Man lærer jo så lenge man lever, og i dag har jeg lært:
>Sett deg inn i bremse og andre nødvendige funksjoner på framkomstmidler du eventuelt skulle ønske å ta i bruk
>En liten spasertur kan ofte være lurt for å klarne hodet før viktige beslutninger
>Lørdags ettermiddag er ikke nødvendigvis den beste tiden å forsøke seg på nye og spennende fritidsaktiviteter som involverer the great outdoors, som f.eks. skating, rollerblading, gatesynging, bilkjøring, paragliding, jogging, trilling av barnevogn med paraply i ene hånden, og andre tilsvarende risikosporter.
>Spesielt ikke i Paris
>Rollerblading er ikke som sykling, har du først lært det, betyr det på INGEN MÅTE at du kan det.