høst i paris

Det er, foruroligende nok, høst.
alle tegnene er her:
det regner
det blåser
jeg er syk
jeg går med skjerf
franskmennene går med boblejakke
damene går i litt lavere stilletthæler, noen har til og med LUKKEDE sko (helt utrolig!)
behovet for te er så stort at jeg til og med drikker lipton earl grey. med fransk melk. eugh.
ullsokkene mine ligger, til min families underholdning, ikke lenger i bagen min.
jeg begynner å kjenne behovet for julesanger
jeg vurderer ikke lenger å gå til anskaffelse av puter til å ha på terrassen min.

jeg vet at det ikke er spesielt kaldt her, og heller ikke regner spesielt mye. men jeg lurer på om det er noe med mørket som påvirker meg. eller så er jeg rett og slett blitt fransk. for for meg føles dette som kaldt. ikke vått, da. det skal litt mer til enn det for å få en bergenser til å syns at det regner for mye.
det regner jo trossalt ca 2200 mm i året i Bergen og ca 850 mm i året i Paris.
Jeg kan jo også, mens jeg først er i gang, informere om at gjennomsnittstemperaturen (årsbasis) i Bergen ligger på mellom 5 og 6 grader, i Paris er den 13. Det er en ganske stor forskjell! Og en ganske høy temperatur. men i grunnen ikke så lovende, sånn snømessig.

Snø i Paris tror jeg er ganske ålreit. Det er en helt ekstrem vedlikeholdelse av byrommene her som jeg tror følges opp også under mer hardcore vær. i min gate vaskes fortauene hver eller annehver dag, litt usikker, ihvertfall 3-4 ganger i uken, det kjører først en lastebil som høyttrykksspyler alle blader og boss og rusk ned i grøftene, så kjører det en liten kostebil som får med seg alt som ikke forsvinner i slukene langs hele veien. Bosset tømmes stadig vekk, det er grønne bosspann overalt hvor man går, og det finnes pga dette nesten aldri boss i gatene.
Og med dette tempoet er det nærliggende å tro at i det øyeblikket snø blir slaps, forsvinner det slik at et nytt snølag kan legge seg (eller ikke) direkte på asfalten, i stedet for å trippe rundt på isklumper. Uansett ville jo det vært ekstremt farlig her hvor jeg tviler på at man har hørt om Cat-sko, boots eller lignende. Så noen med sjøstøvler igår (noe jeg synes var LITT melodramatisk, forøvrig, det var jo knapt noe man kaller REGN), og ble veldig håpefull, men så viste det seg at de var svensker. selvsagt.

Jeg håper ihvertfall jeg får utnyttet mine ny-erverede (langtidslånte fra christelle) ROLLERBLADES, komplett med sekk (med skråstropp!!) knebeskyttere og håndleddsbeskyttere.

Været passer for tiden ihvertfall til å øve til koret som jeg og Marie nå er førstesopraner i, Jeune Choeur Ile-de-France, i og med at vi kun synger Requiem (for de som ikke måtte vite det, er det begravelsesmusikk), ett av Verdi og ett av Faurè. Veldig passende å tusle rundt i blest og med regnet piskende (ok, jeg innrømmer det. det har enda ikke vært tilstrekkelig med regn til at det kan kvalifiseres som piskende. men ordet gir jo en viss dramatisk effekt.) i ansiktet med Requiem på iPoden.

Nå som jeg omsider har kommet meg i det rette humøret tror jeg jeg skal ta fatt på Les Diables de la Mer (Djevlene på Havet, eller Djevlene av Havet), en film kjøpt for fantastiske 5 euro som ser passe langdryg, deprimerende og laurence-of-arabia-actig ut. Bare med forhåpentligvis bølger og sjøstormer.

Bon nuir, en tout a l´heure!