Etter en lang natt (og dag) med OC (13 episoder á 45 minutter, fordelt på 19 timer, 1 pakke Pims bringebærkjeks, en pakke Tuc salte kjeks, en pose m&m, en 4pakning sjokoladeyoghurt, en pose haribo jordbærsnop, en pakke ritzkjeks, 4 skiver med honning og 2 flasker Orangina) var Marie og jeg relativt groggy.
Så da jeg kom hjem, kl 17 i ettermiddag (lørdag) var behovet for frisk luft og mosjon ganske klart. Samtidig var min vurderingsevne klart påvirket, jeg vil faktisk si svekket, av 585 minutter med rike, penge ungdommer som får til alt.
Svekket vurderingsevne + behov for frisk luft og mosjon = (som vi alle vet) rollerblading. Det virket jo som en god idé, det var verken for varmt eller for kaldt ute, ikke regnet det, ikke hadde jeg noe bedre å ta meg til.
Det skulle vise seg at det var flere ting jeg hadde glemt å ta med i beregningen.
a) det er LØRDAG ETTERMIDDAG. Det betyr, mennesker på gaten
b) jeg kan ikke stå på rollerblades.
Det viser seg nemlig at å vokse opp i enden av en grusvei på toppen av en lang bakke ikke er de ideelle conditions for å lære seg å stå på rollerblades. Men jeg tenkte (før jeg dro hjemmefra) at kanskje min lille erfaring (ca 10 ganger på skoleplassen som ligger omtrent 10 min gange fra huset, i 12årsalderen om ikke jeg husker feil) ville komme til god nytte.
Jeg satte meg i bunnen av trappen og snørte på meg skøyter, håndledds- og knebeskyttere. Sikkerhet er viktig!
Allerede ute av døren var min første feil tydelig. Steg nr en når man setter seg inn i/opp på/tar på seg et nytt transportmiddel er jo, som vi alle burde vite:
LOKALISER BREMSE.
Heldigvis klarte jeg, til forbipasserendes underholdning og sympati, å klamre meg fast til en vinduskarm og bare nesten rive ned alle blomsterpottene til Mdme Enriquez. Fall avverget, og jeg rullet (lettere ydmyket) videre.
Neste feil ble synlig allerede 50 meter senere, da jeg skulle krysse gaten.
GJØR DEG KJENT MED SVINGRADIUS.
Heldigvis for meg er Paris fullt av ca 1 m høye stolper langs alle fortauene og spesielt ved fotgjengerfelt, noe som gav meg anledning til å gripe tak i en av dem (ingen enkel sak med håndleddsbeskyttere på!) og svinge meg elegant rundt og over veien med akkurat nok fart til å komme opp den lille bakken på andre siden av veien. Og før noen begynner å tvile: DET VAR ELEGANT. Og før noen bekymrer seg: DET GIKK BRA. Akkurat det, i hvert fall.
En liten stund så det ut til å gå bra, og jeg fant fram til en La Croisette-lignende avenue etter en ikke altfor bratt oppoverbakke, og denne gaten (Boulevard St. Marcel) var veldig bred, med mange ”rasteplasser” på fortauet, perfekt for å øve på svinger. Problemet kom når jeg nærmet meg enden av gaten, og Seinen. Da økte folkemassene, og plutselig gikk fortauet nedover uten at jeg klarte å bremse, og det var mange folk der. Tilslutt måtte jeg gripe fatt i ett lavt nettinggjerde rundt et blomsterbed, som jeg deretter kræsjet i. Det må ha sett ganske dramatisk ut, for mange stoppet og så på meg, og en eldre dame (det var spesielt henne jeg var bekymret for å treffe), kom bort og spurte meg om det gikk bra.
Jeg forklarte, flau men, som alltid, sjarmerende og hyggelig, at dette var min første dag på rollerblades men at jeg snart ville mestre det, ved hjelp av øving, øving, øving. Jeg håper i hvert fall det var det jeg sa.
Man lærer jo så lenge man lever, og i dag har jeg lært:
>Sett deg inn i bremse og andre nødvendige funksjoner på framkomstmidler du eventuelt skulle ønske å ta i bruk
>En liten spasertur kan ofte være lurt for å klarne hodet før viktige beslutninger
>Lørdags ettermiddag er ikke nødvendigvis den beste tiden å forsøke seg på nye og spennende fritidsaktiviteter som involverer the great outdoors, som f.eks. skating, rollerblading, gatesynging, bilkjøring, paragliding, jogging, trilling av barnevogn med paraply i ene hånden, og andre tilsvarende risikosporter.
>Spesielt ikke i Paris
>Rollerblading er ikke som sykling, har du først lært det, betyr det på INGEN MÅTE at du kan det.
samedi 29 septembre 2007
jeudi 27 septembre 2007
høst i paris
Det er, foruroligende nok, høst.
alle tegnene er her:
det regner
det blåser
jeg er syk
jeg går med skjerf
franskmennene går med boblejakke
damene går i litt lavere stilletthæler, noen har til og med LUKKEDE sko (helt utrolig!)
behovet for te er så stort at jeg til og med drikker lipton earl grey. med fransk melk. eugh.
ullsokkene mine ligger, til min families underholdning, ikke lenger i bagen min.
jeg begynner å kjenne behovet for julesanger
jeg vurderer ikke lenger å gå til anskaffelse av puter til å ha på terrassen min.
jeg vet at det ikke er spesielt kaldt her, og heller ikke regner spesielt mye. men jeg lurer på om det er noe med mørket som påvirker meg. eller så er jeg rett og slett blitt fransk. for for meg føles dette som kaldt. ikke vått, da. det skal litt mer til enn det for å få en bergenser til å syns at det regner for mye.
det regner jo trossalt ca 2200 mm i året i Bergen og ca 850 mm i året i Paris.
Jeg kan jo også, mens jeg først er i gang, informere om at gjennomsnittstemperaturen (årsbasis) i Bergen ligger på mellom 5 og 6 grader, i Paris er den 13. Det er en ganske stor forskjell! Og en ganske høy temperatur. men i grunnen ikke så lovende, sånn snømessig.
Snø i Paris tror jeg er ganske ålreit. Det er en helt ekstrem vedlikeholdelse av byrommene her som jeg tror følges opp også under mer hardcore vær. i min gate vaskes fortauene hver eller annehver dag, litt usikker, ihvertfall 3-4 ganger i uken, det kjører først en lastebil som høyttrykksspyler alle blader og boss og rusk ned i grøftene, så kjører det en liten kostebil som får med seg alt som ikke forsvinner i slukene langs hele veien. Bosset tømmes stadig vekk, det er grønne bosspann overalt hvor man går, og det finnes pga dette nesten aldri boss i gatene.
Og med dette tempoet er det nærliggende å tro at i det øyeblikket snø blir slaps, forsvinner det slik at et nytt snølag kan legge seg (eller ikke) direkte på asfalten, i stedet for å trippe rundt på isklumper. Uansett ville jo det vært ekstremt farlig her hvor jeg tviler på at man har hørt om Cat-sko, boots eller lignende. Så noen med sjøstøvler igår (noe jeg synes var LITT melodramatisk, forøvrig, det var jo knapt noe man kaller REGN), og ble veldig håpefull, men så viste det seg at de var svensker. selvsagt.
Jeg håper ihvertfall jeg får utnyttet mine ny-erverede (langtidslånte fra christelle) ROLLERBLADES, komplett med sekk (med skråstropp!!) knebeskyttere og håndleddsbeskyttere.
Været passer for tiden ihvertfall til å øve til koret som jeg og Marie nå er førstesopraner i, Jeune Choeur Ile-de-France, i og med at vi kun synger Requiem (for de som ikke måtte vite det, er det begravelsesmusikk), ett av Verdi og ett av Faurè. Veldig passende å tusle rundt i blest og med regnet piskende (ok, jeg innrømmer det. det har enda ikke vært tilstrekkelig med regn til at det kan kvalifiseres som piskende. men ordet gir jo en viss dramatisk effekt.) i ansiktet med Requiem på iPoden.
Nå som jeg omsider har kommet meg i det rette humøret tror jeg jeg skal ta fatt på Les Diables de la Mer (Djevlene på Havet, eller Djevlene av Havet), en film kjøpt for fantastiske 5 euro som ser passe langdryg, deprimerende og laurence-of-arabia-actig ut. Bare med forhåpentligvis bølger og sjøstormer.
Bon nuir, en tout a l´heure!
alle tegnene er her:
det regner
det blåser
jeg er syk
jeg går med skjerf
franskmennene går med boblejakke
damene går i litt lavere stilletthæler, noen har til og med LUKKEDE sko (helt utrolig!)
behovet for te er så stort at jeg til og med drikker lipton earl grey. med fransk melk. eugh.
ullsokkene mine ligger, til min families underholdning, ikke lenger i bagen min.
jeg begynner å kjenne behovet for julesanger
jeg vurderer ikke lenger å gå til anskaffelse av puter til å ha på terrassen min.
jeg vet at det ikke er spesielt kaldt her, og heller ikke regner spesielt mye. men jeg lurer på om det er noe med mørket som påvirker meg. eller så er jeg rett og slett blitt fransk. for for meg føles dette som kaldt. ikke vått, da. det skal litt mer til enn det for å få en bergenser til å syns at det regner for mye.
det regner jo trossalt ca 2200 mm i året i Bergen og ca 850 mm i året i Paris.
Jeg kan jo også, mens jeg først er i gang, informere om at gjennomsnittstemperaturen (årsbasis) i Bergen ligger på mellom 5 og 6 grader, i Paris er den 13. Det er en ganske stor forskjell! Og en ganske høy temperatur. men i grunnen ikke så lovende, sånn snømessig.
Snø i Paris tror jeg er ganske ålreit. Det er en helt ekstrem vedlikeholdelse av byrommene her som jeg tror følges opp også under mer hardcore vær. i min gate vaskes fortauene hver eller annehver dag, litt usikker, ihvertfall 3-4 ganger i uken, det kjører først en lastebil som høyttrykksspyler alle blader og boss og rusk ned i grøftene, så kjører det en liten kostebil som får med seg alt som ikke forsvinner i slukene langs hele veien. Bosset tømmes stadig vekk, det er grønne bosspann overalt hvor man går, og det finnes pga dette nesten aldri boss i gatene.
Og med dette tempoet er det nærliggende å tro at i det øyeblikket snø blir slaps, forsvinner det slik at et nytt snølag kan legge seg (eller ikke) direkte på asfalten, i stedet for å trippe rundt på isklumper. Uansett ville jo det vært ekstremt farlig her hvor jeg tviler på at man har hørt om Cat-sko, boots eller lignende. Så noen med sjøstøvler igår (noe jeg synes var LITT melodramatisk, forøvrig, det var jo knapt noe man kaller REGN), og ble veldig håpefull, men så viste det seg at de var svensker. selvsagt.
Jeg håper ihvertfall jeg får utnyttet mine ny-erverede (langtidslånte fra christelle) ROLLERBLADES, komplett med sekk (med skråstropp!!) knebeskyttere og håndleddsbeskyttere.
Været passer for tiden ihvertfall til å øve til koret som jeg og Marie nå er førstesopraner i, Jeune Choeur Ile-de-France, i og med at vi kun synger Requiem (for de som ikke måtte vite det, er det begravelsesmusikk), ett av Verdi og ett av Faurè. Veldig passende å tusle rundt i blest og med regnet piskende (ok, jeg innrømmer det. det har enda ikke vært tilstrekkelig med regn til at det kan kvalifiseres som piskende. men ordet gir jo en viss dramatisk effekt.) i ansiktet med Requiem på iPoden.
Nå som jeg omsider har kommet meg i det rette humøret tror jeg jeg skal ta fatt på Les Diables de la Mer (Djevlene på Havet, eller Djevlene av Havet), en film kjøpt for fantastiske 5 euro som ser passe langdryg, deprimerende og laurence-of-arabia-actig ut. Bare med forhåpentligvis bølger og sjøstormer.
Bon nuir, en tout a l´heure!
dimanche 23 septembre 2007
Zac-zattac-zatatac- what?
Føler at tiden er moden for å komme med en forklaring på bloggens tittel.
Jeg vet ikke om jeg har gjort dette klart før, men min fellesaupairvenn og filmsmaksoulmate Marie, så altså hairspray to ganger før jeg kom til Paris. på kino. og ELSKET den. og i og med at vi har mange felles filminteresser (bring it on, legally blonde, HSM!!!) så følte vel jeg at det var på sin plass at jeg også så den.
Og i denne filmen spiller Zac Effron, stjernen fra High School Musical.
Nå, som vi alle vet, er Zac Effron quote kvasidisgusting end quote i HSM. bare kvasi, men still. så jeg var jo mildt sagt skeptisk til Maries elleville påstander om at han var seriously cool i denne filmen. Så endel tid gikk jo da med til å diskutere Zac Effron før vi i det hele tatt hadde sett filmen sammen. Og når vi først diskuterte ham, la vi merke til at! Zac Effron is everywhere in Paris! Vi har sett
Zac Effron goes to syden and comes back
Zac Effron is very french
Zac Effron lives in my building and is really called Louis
Zac Effron as himself only shorter
og det er bare noen. og da vi i tillegg så hairspray, og han var FANTASTICO, og slett ikke kvasidisgusting, tvert i mot, var ZACATTAC nesten en complete state of mind. Det som gjorde det virkelig ZACATTAC (og dette har merkelig nok ikke såå mye å gjøre med ZE) var at da vi tok en tur innom disney store mens vi ventet på at filmen skulle begynne, hva skjedde der men lansering av HSM2, men signering av Lucas Gabreel?? (han som spiller Ryan, broren til Sharpay i HSM1)
ergo, Paris is ZACATTAC.
se Marie sin blogg: www.lamariedeparis.blogspot.com for mer informasjon om denne saken.
Jeg vet ikke om jeg har gjort dette klart før, men min fellesaupairvenn og filmsmaksoulmate Marie, så altså hairspray to ganger før jeg kom til Paris. på kino. og ELSKET den. og i og med at vi har mange felles filminteresser (bring it on, legally blonde, HSM!!!) så følte vel jeg at det var på sin plass at jeg også så den.
Og i denne filmen spiller Zac Effron, stjernen fra High School Musical.
Nå, som vi alle vet, er Zac Effron quote kvasidisgusting end quote i HSM. bare kvasi, men still. så jeg var jo mildt sagt skeptisk til Maries elleville påstander om at han var seriously cool i denne filmen. Så endel tid gikk jo da med til å diskutere Zac Effron før vi i det hele tatt hadde sett filmen sammen. Og når vi først diskuterte ham, la vi merke til at! Zac Effron is everywhere in Paris! Vi har sett
Zac Effron goes to syden and comes back
Zac Effron is very french
Zac Effron lives in my building and is really called Louis
Zac Effron as himself only shorter
og det er bare noen. og da vi i tillegg så hairspray, og han var FANTASTICO, og slett ikke kvasidisgusting, tvert i mot, var ZACATTAC nesten en complete state of mind. Det som gjorde det virkelig ZACATTAC (og dette har merkelig nok ikke såå mye å gjøre med ZE) var at da vi tok en tur innom disney store mens vi ventet på at filmen skulle begynne, hva skjedde der men lansering av HSM2, men signering av Lucas Gabreel?? (han som spiller Ryan, broren til Sharpay i HSM1)
ergo, Paris is ZACATTAC.
se Marie sin blogg: www.lamariedeparis.blogspot.com for mer informasjon om denne saken.
Prendre le Toilet
språkforvirring er ikke lenger et slags vagt begrep som man bruker litt sånn her og der. Jeg tror de fleste av oss eksil-bergensere (og andre nordmenn) vet nøyaktig hva det dreier seg om, da vi opplever det personlig flere ganger for dagen.
For eksempel når christelle ringer meg for å fortelle meg når hun vil jeg skal komme for å sitte barnevakt, og jeg tror hun spør om jeg er på spa.
Enda verre blir det når språkforvirring møter kultursjokk (gratis drikke på fest ombord i en båt).
Da er det lett for at det man prøver å si (på fransk, selv om den man snakker til kan engelsk. er man først i frankrike for å lære seg fransk og snakker med franskmenn, kan man pokker ikke snakke noe annet enn fransk? eller....?) blir en smule forvridd. Grammatisk korrekthet til side (ingen bryr seg om det nå til dags), er det likevel god partyunderholdning, når man sier "Unnskyld, hun vil ta toalettet deres. Er det ok?"
Det er forøvrig også tydeligvis god underholdning når nordmenn danser, og at det kommer fra franskmenn synes jeg er ganske sterkt. mangel på dansemoves skal du jaggu lete lenge etter.
Og jeg vil nå en gang for alle ha sagt at kl 3 er en god stengetid på utesteder i Bergen. Det er alt for ustabilt vær til at man kan risikere å måtte vente på første buss. I Paris, derimot, hvor første metroen går kl 05:30, og det er varmt nok til å vente ute, synes jeg det i grunnen er helt OK å ha lenger åpent. Spesielt når man som regel ikke skal på jobb før kl 4 neste dag, noe som passer fint i forhold til å legge seg halv syv, våkne halv to, perfekt timing!
PS(parent security): bare så ingen skal få feil inntrykk av meg (det hadde jo vært en skandale) så vil jeg presisere at dette var min første tur på byn siden jeg kom.
For eksempel når christelle ringer meg for å fortelle meg når hun vil jeg skal komme for å sitte barnevakt, og jeg tror hun spør om jeg er på spa.
Enda verre blir det når språkforvirring møter kultursjokk (gratis drikke på fest ombord i en båt).
Da er det lett for at det man prøver å si (på fransk, selv om den man snakker til kan engelsk. er man først i frankrike for å lære seg fransk og snakker med franskmenn, kan man pokker ikke snakke noe annet enn fransk? eller....?) blir en smule forvridd. Grammatisk korrekthet til side (ingen bryr seg om det nå til dags), er det likevel god partyunderholdning, når man sier "Unnskyld, hun vil ta toalettet deres. Er det ok?"
Det er forøvrig også tydeligvis god underholdning når nordmenn danser, og at det kommer fra franskmenn synes jeg er ganske sterkt. mangel på dansemoves skal du jaggu lete lenge etter.
Og jeg vil nå en gang for alle ha sagt at kl 3 er en god stengetid på utesteder i Bergen. Det er alt for ustabilt vær til at man kan risikere å måtte vente på første buss. I Paris, derimot, hvor første metroen går kl 05:30, og det er varmt nok til å vente ute, synes jeg det i grunnen er helt OK å ha lenger åpent. Spesielt når man som regel ikke skal på jobb før kl 4 neste dag, noe som passer fint i forhold til å legge seg halv syv, våkne halv to, perfekt timing!
PS(parent security): bare så ingen skal få feil inntrykk av meg (det hadde jo vært en skandale) så vil jeg presisere at dette var min første tur på byn siden jeg kom.
vendredi 21 septembre 2007
Rugby, alt en ekte parisienne ikke burde like
og likevel - rugby, sporten som har det alle andre mangler.
the x factor
spillerne er stygge, enorme (som fabrice så treffende kommenterte om en av irlands barske gutter i grønne trøyer. "´e looks like Ze Encredible ´ulk, you know?")
reglene er totalt uforståelige (bortsett fra touchdown og vanlig mål mellom målpostene)
penalities florerer, men man skjønner aldri hvorfor fordi:
vold er tillatt. ikke sånn pinglete amerikansk fotball-vold. blodig, aggresiv vold.
men det er tydeligvis ikke greit å ta noen på brystet.
og mens det er ok å trakke på noen en gang, hvis du gjør det to ganger får du enten straffe eller gult kort.
en kamp varer i 80 minutter, perfekt. mens en fotballkamp på den lengden og lenger, er ulidelig, er rugby fascinerende, mesmerizing, og ikke minst. en sport som hvis man ser bort fra de kompliserte linjereglene, er basically å bokstavelig talt slåss om ballen, ikke "slåss" om ballen som i volleyball, tennis, fotball, håndball, encore encore. (hardcore, hardcore)
rugby - sporten for dem som mangler spenning i hverdagen.
the x factor
spillerne er stygge, enorme (som fabrice så treffende kommenterte om en av irlands barske gutter i grønne trøyer. "´e looks like Ze Encredible ´ulk, you know?")
reglene er totalt uforståelige (bortsett fra touchdown og vanlig mål mellom målpostene)
penalities florerer, men man skjønner aldri hvorfor fordi:
vold er tillatt. ikke sånn pinglete amerikansk fotball-vold. blodig, aggresiv vold.
men det er tydeligvis ikke greit å ta noen på brystet.
og mens det er ok å trakke på noen en gang, hvis du gjør det to ganger får du enten straffe eller gult kort.
en kamp varer i 80 minutter, perfekt. mens en fotballkamp på den lengden og lenger, er ulidelig, er rugby fascinerende, mesmerizing, og ikke minst. en sport som hvis man ser bort fra de kompliserte linjereglene, er basically å bokstavelig talt slåss om ballen, ikke "slåss" om ballen som i volleyball, tennis, fotball, håndball, encore encore. (hardcore, hardcore)
rugby - sporten for dem som mangler spenning i hverdagen.
En vanlig Torsdag
igår skjedde dette:
ble spist av en menneskeetende kenguru
tok en to timers "dodo" (nap) fra 12:30-14:30
ble snørret på
spiste FJØRD (rømme meets creme fraiche, "what, isn´t this norwegian??
really??") med honning ("fais une serpent de miel, Anna!! pleeeease?
une grande serpent! et melange pas!!")
ble spydd/gulpet på
BAR (fant ikke babybjornen og pousetten var innelåst) jeanne til
parken med goute til begge unger i vesken, for at gaspard etter fem
minutter sa: veut rentree a la maison, Anna!
ble siklet på (og ikke bare sånn endearing på kneet, neida, på MUNNEN.)
fikk melding fra Mira som lød noe sånt som: "Hei! nå er jeg og rei i
paris! møtes ikveld eller?
en helt vanlig torsdag.
ble spist av en menneskeetende kenguru
tok en to timers "dodo" (nap) fra 12:30-14:30
ble snørret på
spiste FJØRD (rømme meets creme fraiche, "what, isn´t this norwegian??
really??") med honning ("fais une serpent de miel, Anna!! pleeeease?
une grande serpent! et melange pas!!")
ble spydd/gulpet på
BAR (fant ikke babybjornen og pousetten var innelåst) jeanne til
parken med goute til begge unger i vesken, for at gaspard etter fem
minutter sa: veut rentree a la maison, Anna!
ble siklet på (og ikke bare sånn endearing på kneet, neida, på MUNNEN.)
fikk melding fra Mira som lød noe sånt som: "Hei! nå er jeg og rei i
paris! møtes ikveld eller?
en helt vanlig torsdag.
For Starters
En kort oppsummering av hvad, der hender, lige nu.
Jeg er i Paris
Jeg er jeune fille au pair, noe som apparently er tres cool, eh?
at jeg i tillegg er fra Norge, gjør meg ikke bare tres cool, eh, men også tres exsotic, eh?
jeg bor i Rue du Gril, i et 9kvm rom (pluss! terrasse!) med blått lineoliumsgulv. spastic fantastic!
i 2. etg bor Fabrice og Christelle Lepoutre, og deres to barn:
Gaspard (blond, sjenert, rolig, har bare jentevenner, liker at jeg later som jeg sover så han kan skremme meg.)
Jeanne (mørk, smilende, gråter aldri, beveger seg hele tiden. tout a toujours passe bien med henne.)
det er disse jeg passer, lager mat til, skifter bleier på, går i parken med, leker med, går tur med, får venner gjennom, ja.
de er, kort og godt, jobben min
å være au pair er ikke akkurat en 9-4-jobb, mer av en 4-7-jobb, noe som passer meg veldig greit.
da har jeg tid til å gå i kor, ta cellotimer (og faktisk øve til dem) skrive blogg, lage mat, gå på technoparade, snakke med naboene og conciergen, spasere i paris.
det har allerede skjedd mange store ting siden jeg kom hit, selv om det er under to uker siden:
jeg har begynt å spise camembert og chevre
jeg forstår fransk
jeg liker rugby
jeg foretrekker høyhælte sko framfor joggesko
jeg sover middag (1-2 t pr dag)
jeg spiser stor lunsj kl 12 (derav behovet for middagslur) og liten middag kl 8
jeg har nesten sett Lucas Gabreel
jeg har insett at det er ingen skam å synge med på musikaler, selv på kino, så lenge filmen er god nok.
jeg har også insett at det er ingen skam å ha en velbrukt kartbok
og at en gang uten retningssans, aldri uten retningssans
så snu i tide (før metroen kjører ut av byen)
og lytt til kjentfolk (alle andre på metroen)
jeg har fått en tysk venn og en polsk venn og en fransk venn og en colombiansk venn (men det er vel egentlig marie sin)
jeg har innsett at verdens motemekka ikke nødvendigvis tilsvarer god mote på hvert gatehjørne
ellers ligger det detaljerte reisebrev på myspace om de første 2 ukene for de som har lyst å lese det, fra nå av kommer det her! og oppdateringer kommer ofte, jeg må jo uansett på nettet for å sjekke gofugyourself et par ganger for dagen, så...
takk for for Ozone.Paris.net acces libre, sier nå bare jeg!
Jeg er i Paris
Jeg er jeune fille au pair, noe som apparently er tres cool, eh?
at jeg i tillegg er fra Norge, gjør meg ikke bare tres cool, eh, men også tres exsotic, eh?
jeg bor i Rue du Gril, i et 9kvm rom (pluss! terrasse!) med blått lineoliumsgulv. spastic fantastic!
i 2. etg bor Fabrice og Christelle Lepoutre, og deres to barn:
Gaspard (blond, sjenert, rolig, har bare jentevenner, liker at jeg later som jeg sover så han kan skremme meg.)
Jeanne (mørk, smilende, gråter aldri, beveger seg hele tiden. tout a toujours passe bien med henne.)
det er disse jeg passer, lager mat til, skifter bleier på, går i parken med, leker med, går tur med, får venner gjennom, ja.
de er, kort og godt, jobben min
å være au pair er ikke akkurat en 9-4-jobb, mer av en 4-7-jobb, noe som passer meg veldig greit.
da har jeg tid til å gå i kor, ta cellotimer (og faktisk øve til dem) skrive blogg, lage mat, gå på technoparade, snakke med naboene og conciergen, spasere i paris.
det har allerede skjedd mange store ting siden jeg kom hit, selv om det er under to uker siden:
jeg har begynt å spise camembert og chevre
jeg forstår fransk
jeg liker rugby
jeg foretrekker høyhælte sko framfor joggesko
jeg sover middag (1-2 t pr dag)
jeg spiser stor lunsj kl 12 (derav behovet for middagslur) og liten middag kl 8
jeg har nesten sett Lucas Gabreel
jeg har insett at det er ingen skam å synge med på musikaler, selv på kino, så lenge filmen er god nok.
jeg har også insett at det er ingen skam å ha en velbrukt kartbok
og at en gang uten retningssans, aldri uten retningssans
så snu i tide (før metroen kjører ut av byen)
og lytt til kjentfolk (alle andre på metroen)
jeg har fått en tysk venn og en polsk venn og en fransk venn og en colombiansk venn (men det er vel egentlig marie sin)
jeg har innsett at verdens motemekka ikke nødvendigvis tilsvarer god mote på hvert gatehjørne
ellers ligger det detaljerte reisebrev på myspace om de første 2 ukene for de som har lyst å lese det, fra nå av kommer det her! og oppdateringer kommer ofte, jeg må jo uansett på nettet for å sjekke gofugyourself et par ganger for dagen, så...
takk for for Ozone.Paris.net acces libre, sier nå bare jeg!
Inscription à :
Articles (Atom)
