Bedre Sent enn Aldri

Dette året, skal det innrømmes, har ikke jeg vært turist 24/7. Og det kunne jeg heller ikke vært, for som jeg har skrevet flere ganger, er det jo flest hverdager, selv i Paris. Men denne siste måneden har hverdagen sett ut til å være i mindretall, da det har gått opp for meg at jeg egentlig ikke har så mye tid igjen her i Paris. Da det gikk opp for meg begynte jeg panisk å utnytte hvert ledige øyeblikk, noe som praktisk sammenfalt med at min reisebuddy Marie reiste, og at jeg mistet sykkelkortet mitt. Men skal noe gjøres, så skal det gjøres, selv om det må gjøres alene, og til fots og/eller metro og /eller buss. Heldigvis hadde jeg Tove, den nye, svenske, søte, au pairen i Maries gamle familie, og Gabrielle, en tysk venninne fra koret. OG, som om ikke det var nok, kom auntie kristin på helgebesøk denne helgen, og som Paris-rookie måtte jo også hun få mest mulig ut av Paris på kortest mulig tid. Så, hva har jeg og vi gjort?
Pompidousenteret, Louvre (2 ganger), Rodinmuseet, Institute du Monde Arabe(monde=verden), Sacre Coeur (opp i domen!), montmatre generelt, buss tvers over byen, Triumfbuen, piknik langs seinen, fest hos rike, franske ungdommer, Parisparis(utested), Naturhistorisk Museum, Frilufts-skulpturmuseum, RER C (suburb-tog), ja. Det kommer en litt mer beskrivende blogg, men jeg har hatt det travelt. På ett vis har jeg tenkt, dette kunne jeg gjort i ro og mak i hele år, når det var turistfritt og jeg hadde lite annet å gjøre på. På den andre siden er det egentlig ganske greit å gjøre alt nå, jeg er glad for den siste ekstra måneden i Paris i stedet for å tenke "skulle ønske jeg var dratt hjem for lenge siden", og jeg har hatt et år på å føle meg hjemme, og nå tar jeg alle turisttingene på en gang, så jeg konstant sitter med følelsen av å være turist, noe som egentlig er ganske gøy, om slitsomt.
I morgen er det 14. juli, nasjonaldag, og min siste fridag i Paris, som jeg hadde tenkt å tilbringe på versailles, helt itl jeg for 10 minutter siden sjekket nettsiden og fant ut at det er stengt mandager, og feriedager, noe som vil si at det ihvertfall er stengt imorgen. Så da blir det pakking på meg i stedet, og kanskje litt nasjonaldagfeiring også. Jeg vil tro det blir en bra avslutning på et år i Paris, nasjonaldagen.
Og for de som er skuffet over manglende skriverier om Ingrid Betancourt, Sarkozys EUpresidentskap, Tour de France og andre franske nyheter som for tiden opptar verdenspressen, ikke bare den franske pressen, så har jeg bare å beklage, men jeg har vært så opptatt med å være turist (og turister setter seg ikke inn i lokalpolitikk) at jeg sannsynligvis har mindre å komme med på det feltet enn de fleste avislesende nordmenn.